Europeisk møteplass for utdanningsjuss
Beslutningstakere og forskere fra hele Europa møttes nylig i Bergen for å diskutere konkurranse i høyere utdanning. – Det er verdifullt å bli oppdatert og utfordret av fagfolk, sier ekspedisjonssjef i UFD, Stig Klingstedt.
Det var Utdannings- og forskningsdepartementet som var vertskap da nettverket European Association for Education Law and Policy (ELA) nylig holdt seminar på Det juridiske fakultet.
I tråd med EUs mål om å utvikle en felles utdanningspolitikk, har politikerne begynt å se på hvordan europeiske naboer møter utfordringer i forhold til for eksempel budsjettkutt og internasjonalisering av utdanningssystemet. Det er også oppstått et større behov for informasjon og debatt rundt utdanningspolitiske spørsmål, kanskje med særlig vekt på de rettslige problemene man kan stå overfor. Dette er bakgrunnen for etableringen av ELA, som involverer europeiske professorer innen offentlig rett og utdanningsrett, samt beslutningstakere fra nær alle europeiske land. Under seminaret i Bergen var både OECD og EU-kommisjonen representert.
Styrke faglig kvalitetskontroll
- Seminaret hadde hovedfokus på kvalitetssikring og rettslige forhold knyttet til EU og GATS. Norge har jo vært i front i forhold til utviklingen av felles retningslinjer for kvalitetssikring og dette var nok litt av grunnen til at ELA ønsket å holde seminaret her, sier Stig Klingstedt, som mener det er viktig å ha en slik møteplass for beslutningstakere og fagfolk.
- Det er bra å få brynt seg på hverandre, og få belyst hvilke juridiske implikasjoner Bolognaprosessen har, fortsetter han.
Mange forskere er bekymret for at ideer om konkurranseutsetting, evalueringssystemer og resultatindikatorer skal skyve politisk og faglig ansvar for høyere utdanning og forskning ut over sidelinjen.
- Enkle effektivitetskriterier og forestillinger om at akademisk kvalitet kan måles ved økonomiske kriterier, er livsfarlig for kunnskapssamfunnet. Målsettingen må være å styrke den akademiske faglige kvalitetskontroll og kvalitetsutvikling i et internasjonalt forskersamfunn, ikke å marginalisere denne ved byråkratiske styringsmekanismer eller markedsøkonomimodeller, sier Jan Fridthjof Bernt som holdt et krast innlegg på seminaret.
Ny lov legges frem neste uke
Professor Kai Krüger var også blant deltakerne. Han snakket om omdanningen av høyere utdanning i forhold til EØS-reglene og GATS – den samme problemstillingen som han utredet i forbindelse med UiBs uttalelse til Ryssdalinnstillingen,
Han mente her at flertallets forslag om å gjøre høyskoler og universitet om til stiftelser kan føre til at statlig finansiering av offentlige og private institusjoner i forhold til EØS-reglene blir å anse som statsstøtte, noe dagens bevilgninger over statsbudsjettet ikke er. Spørsmålet er om de offentlige institusjonene kan sies å utføre samfunnsoppgaver som er av en slik art at de kan skjermes mot et marked der det er kommersiell konkurranse.
Etter Krügers vurdering er probelmstillingen uoversiktlig og konklusjonene usikre. Det er likevel en del som tyder på at det vil bli påbudt å likebehandle de konkurrerende aktørene etter regler som ikke fastsettes av norske myndigheter, men som følger av internasjonale forpliktelser.
Utdannings- og forskningsdepartementet skal legge frem sitt forslag til ny lov for universiteter og høyskoler torsdag 4. juni. Saken skal behandles i Stortinget våren 2005.