Forskningsrådet har igangsatt en stor evalueringsrunde blant landets forskningsinstitutter. Evalueringene er delt opp etter fag. De syv miljøinstituttene med statlig basisfinansiering, er først ute.
Utvalget anbefaler at miljøinstituttene ser på alternative samarbeidsrelasjoner med universitetene og høyskolene i landet.
– Miljøinstituttene bør også øke aktiviteten mot Forskningsrådets ulike programmer og senterordninger. I tillegg er det potensiale for å forbedre samarbeidet med universiteter, høgskoler og andre institutter, uttaler Anders Hanneborg i Forskningsrådet.
Store søknader krever store ressurser
Størrelsen teller, ikke minst i forhold til administrative ressurser til å følge opp svære søknadsprosesser mot Forskningsrådets store programsatsinger og EUs Horisont 2020. Flere av instituttene bør ha ambisjoner om å bli mer offensive mot slike store men kostnadskrevende finansieringskilder, mener utvalget.
EU-søknader er krevende å administrere for institutter med små, administrative ressurser. Flere av instituttene har potensial til å vinne frem med store søknader.
Sårbare institutter
Alle de evaluerte instituttene har en basisfinansiering fra staten, men som for de fleste av dem utgjør en beskjeden del av samlede driftsinntekter – ca 15 prosent gjennomsnittlig. Brorparten av inntektene kommer fra konkurranseutsatt oppdragsforskning. Forskningsrådet har anbefalt at den samlede basisbevilgningen til instituttene som er innenfor ordning, økes. Utvalget gir sin tilslutning til forslaget.
Disse instituttene står for en fjerdedel av den norsk FoU innenfor klima- og miljøforskning. De er spesialiserte innenfor hver av sine felt, og er svært sårbare for endringer av oppdragsvolum og konjunktursvingninger.
Lite fungerende marked
Det er et tilsvarende problem på etterspørselssiden. Det norske markedet for oppdragsforskning fremstår som lite velfungerende, skriver utvalget. Anskaffelsesprosessen krever mye arbeid, og oppdrag fra det offentliges side er delt opp i mange og små prosjekter. Departementer og statlig forvaltning bør samordne seg, og tilby større prosjekter med lengre tidshorisont. Det bør også skilles klarere mellom hva som er forskningsoppdrag, og hva som er konsulentoppdrag.
Kvalitet i de fleste ledd
Utvalgets hovedinntrykk er at den faglige kvaliteten ved miljøinstituttene er gjennomgående god, selv om det akademiske nivået varierer en del fra institutt til institutt. Miljøinstituttene produserer mer forskning enn for eksempel de teknisk-industrielle instituttene, noen av dem har en relativt stor andel publikasjoner på vitenskapelig nivå 2.
Rekrutteringspolitikken gjennom stipendiatstillinger spiser opp mye av finansieringen, påpekes det. Utvalget anbefaler at det satses noe mer på de etablerte forskerne. Programmene til Forskningsrådet bør innrettes mer fleksibelt i forhold til stipendiatstillinger.
Den resultatbaserte delen av basisbevilgningen bør økes til 10 prosent, og instituttene selv bør bli mer offensive i jakten på status som senter for fremragende forskning (SFF) eller forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).
Pluss og minus til Nansen
Nansensenteret er det minste instituttet i undersøkelsen, med drøyt 50 årsverk. Det får skryt for å være det mest forskningsintensive, hvor nesten ni av ti ansatte er forskere og med en av de høyeste andelene doktorgrader blant det faglige personellet. Det har den mest omfattende EU-deltakelsen, et stort internasjonalt nettverk med kontorer i Russland, India, Kina, Sør-Afrika og i Bangladesh. Over halvparten av den faglige staben er ikke-norske.
På den annen side, er samlet vitenskapelig produksjon, forholdsvis lav. Det er også oppdragsmengden, nasjonalt. Nansensenteret søker seg mot olje og gasselskaper, og skipsfart knyttet til Barentshavet og nye handelsruter i tidligere islagte farvann, kan bli et nytt marked.
Ingen klare strukturråd
<<Nansensenteret ser ingen klar gevinst i å slå seg sammen med andre institutter>>, konstaterer utvalget.
Uni Research-gruppen, og spesielt Uni Klima og Uni Miljø, vil kunne bli strategiske samarbeidspartnere med Nansensenteret i årene fremover, eventuelt åpne for en fastere allianse, anbefaler utvalget.
Evalueringspanelet avsluttet sitt arbeid i april. Strukturdebatten har pågått parallelt med evalueringen. Strukturmeldingen ligger nå hos Stortinget. Det er forventet en KUF-innstilling i begynnelsen av juni. Utvalget har derfor ikke drøftet et nytt instituttlandskap i sin vurdering av rammevilkårene for denne delen av instituttsektoren.
Utvalget har vært ledet av Katarina Eckerberg. Evalueringen har foregått i tidsrommet mai 2014 til april 2015. Grunnlagsmaterialet inkluderer nøkkeltall fra Forskningsrådet og NIFU, en egen brukerundersøkelse og instituttenes egenevaluering.
Det blir arrangert et seminar om anbefalingene i rapporten i Oslo 19. mai, åpent for alle.
