Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Institutt for informatikk høster knallkarakterer i Forskningsrådets evalueringsrapport av IT-miljøene i Norge. Tre av seks faggrupper har fått karakteren «fremragende», blant dem Coding Theory and Cryptography Group som var blant finalistene i konkurransen om å bli Senter for fremragende forskning. Forunderlig nok har Institutt for telematikk ved NTNU som fikk tildelt SFF-status, fått en karakter tilsvarende «nuggen».
Evalueringsrapporten som er utført av en ekspertkomite bestående av ni professorer fra fem land, beskriver Institutt for Informatikk som en magnet for internasjonalt samarbeid. De utdanner fremragende studenter og de driver forskning på et ledende internasjonalt nivå. Av de seks gruppene ved instituttet fikk tre karakteren «excellent» mens tre fikk «very good». Coding Theory and Cryptography Group, som blant annet har bidratt til å utvikle internasjonale standarder innen betalingsløsninger på nett, lagring av data og tredje generasjons mobilkommunikasjon, blir av ekspertkomiteen omtalt som en edelstein i norsk vitenskap. «This group is one of the gems of the Norway scientific scene, not just in the context of ICT», heter det i rapporten. Institutt for informasjonsvitenskap, deriblant Intermedia, ble også evaluert og fikk karakteren «good». Ekspertkomiteen mener de trenger mer ressuser for å styrke miljøene. Frøydis Langmark, leder av Hovedstyret i Norges forskningsråd, sier at saken er kjedelig, men enkel å forklare.
Vil ikke dvele ved fortiden
– Vi vet jo at vi er en sterk gruppe og er selvfølgelig ekstremt glade for konklusjonene i evalueringen både for oss og for resten av instituttet. Vi har et fantastisk godt fagmiljø her, sier professor Tor Helleseth som leder Coding Theory and Cryptography Group.
Han var rimelig nok overrasket da han oppdaget at det miljøet ved NTNU som snappet statusen som SFF, er rangert som ett av de svakeste i landet.
– Dette sier vel noe om hvor mye politikk som lå til grunn for tildelingen av SFF. Jeg blir alltid irritert når jeg leser om at avgjørelsen ble tatt med utgangspunkt i kvalitetskriterier. Her mener jeg Forskningsrådet har et stort forklaringsproblem, sier Helleseth, som likevel ikke vil dvele ved fortiden, men heller glede seg over den ferske evalueringsrapporten og se frem til nye muligheter.
Universitetsdirektør Kåre Rommetveit mener også det er viktig å se fremover.
– Institutt for informatikk har nok en gang kommet ut med blomster i hendene etter en evaluering. De har vist en god evne til å ta tidligere anbefalinger til etterretning og dette glimrende resultatet bør de nå få uttelling for. Forskningsrådet må ta ansvar for oppfølging av evalueringen og bruke denne når det gjelder fordeling av midler, sier Rommetveit.
Underinvesterer i IKT
Hovedkonklusjonen i rapporten er at Norge underinvesterer i grunnforskning innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), både i forhold til landets potensial og i forhold til andre land.
Forskningsrådet vil se på utvelgelsesprosessen
– Vi har hele tiden sagt at det var en rekke svært gode kandidater som ikke nådde opp – det sier seg selv når det bare var ti prosent av søkerne som til slutt ble tildelt SFF-status. Både når det gjelder IKT-evalueringen og SFF-prosessen, har Forskningsrådet overlatt bedømmelsen til eksterne, vitenskapelige komitèer bestående av forskere på høyt nivå. Det er klart at to forskjellige komitèer vil kunne ende med noe forskjellige vurderinger. SFF-prosessen er den grundigste prioriteringsprosessen som er foretatt i norsk forsknings historie, og alt foregikk helt åpent. De 11 sentrene som sto øverst på evaluatorenes liste ble først valgt ut, mens ytterligere to av finalistene ble plukket ut for å imøtekomme ønsket om at alle satsingsfeltene i Forskningsmeldingen ble representert i tillegg selvsagt til grunnleggende, langsiktig forskning, sier Langmark.
Hun vil gå igjennom utvelgelsesprosessen på ny i lys av kritikken. Men understreker at i SFF-prosessen var vitenskapelig kvalitet et ufravikelig kriterium. I tillegg ble det lagt betydelig vekt på søkernes forslag til forskningsplan, doktorgradsprogram, faglig ledelse og infrastruktur.
– Dette er hensyn som ikke er gjort gjeldende i IKT-evalueringen, der man hovedsakelig har sett på publisering i internasjonale tidsskrifter alene. - Hvorvidt en skal ha en åpen utlysning slik det nå ble gjort, eller om det bør være en inndeling i fagtemaer i forkant, skal vi vurdere i neste SFF-runde, sier Frøydis Langmark.
Ifølge Langmark vil Forskningsrådet gi økonomisk støtte til de miljøene som ikke nådde helt opp i den første SFF-tildelingen.