Få vil ta lærerutdanning ved UiB

- Dersom dette ikke endrer seg til semesterstart, vil de nye studiene starte opp uten at studieplassene er fylt opp, og dette er meget bekymringsfullt, sier UiBs viserektor for utdanning Leiv K. Sydnes.

Fra i høst kan universitetet tilby femårige lærerutdanningsprogram innen matematikk, nordisk og fremmedspråk, samt en fireårig adjunktutdannelse med fagkretsen matematikk og naturfag.

Det er mellom seks og to ledige plasser på alle lærerutdanningene. Til tross for at man har lagt vekt på å informere om de nye studietilbudene tyder søkertallene på at det ikke har vært gjort nok for å synliggjøre lærerutdanningene, mener Sydnes.

- Universitetet har et samfunnsansvar for å tilby, og sørge for rekruttering til, lærerutdanninger, særlig innen språk og realfag, understreker han.

Behovet for å utdanne flere lærere i den videregående skolen og på ungdomstrinnet vil snart være akutt. Fra 2000-2005 øker antallet elever i norsk skole med 60.000. Samtidig er gjennomsnittsalderen blant lærere 50 år, og om ti år vil mer enn halvparten av dagens lærere ha gått av med pensjon eller sluttet i arbeidet av andre grunner. Størst behov er det for kvalifiserte naturfagslærere. Det er mange lærere som i dag underviser i disse fagene uten formell kompetanse. I følge Norsk institutt for forskningsstudier (NIFU), er det under ti prosent av de nyeksaminerte realistene som går inn i skolen.

- Universitetet kan tilby en mer faglig spisset utdanning i og med at man tar mastergrad innenfor ett fag. Høyskolene utdanner i hovedsak lærere for yngre årganger, og legger nok mer vekt på pedagogikk rettet inn mot barnetrinnet i grunnskolen, sier Sydnes.

Lærerutdanningene som blir tilbudt ved UiB kombinerer faglig spesialisering med fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksis.