Etter Kunnskapsløftet i 2006 fikk alle elever i videregående skole rett til egen PC. Blyant og papir ble byttet ut med datamaskiner og tavlen ble erstattet av smartboard. Men det digitale klasserommet med alle sine muligheter har gitt læreren mye hodebry viser en fersk rapport fra forskningsgruppen Digitale Læringsfellesskap ved UiB.
Problemet er at utenomfaglige aktiviteter som sosiale medier og dataspill tar en for stor del av oppmerksomheten i klasseromsundervisningen.
– I dag finnes det ikke klare nok regler for PC-bruk i skoleverket. Alt er opp til den enkelte lærer. Skolene trenger et mye tydeligere rammeverk rundt bruken av datamaskiner for at lærerne og elevene kan dra nytte av de digitale verktøyene, sier professor Rune J. Krumsvik ved Institutt for pedagogikk. Han har ledet undersøkelsen.
Stor gevinst
Krumsvik mener det bør være opp til skoleeiere og ledelse å opprette et felles rammeverk for PC-bruk i undervisningen. Norge er i særstilling når det gjelder tilgang på digitale verktøy som kan forbedre undervisningen dersom det brukes på rett måte. For at dette skal skje må man ha klar klasseledelse.
– Elevene og lærerne har mye å vinne på faste prosedyrer. Dette skaper et bedre læringsklima og man kan bruke IKT der den har sin styrke, sier Krumsvik.
For eksempel kan læreren lettere visualisere fagstoffet og det er lettere å gi individuell veiledning, samt at elevene lærer på nye måter. Men mangel på prosedyrer gjør at utenomfaglig PC-bruk blir for dominerende og læringsprosessen forringet, ifølge Krumsvik.
Hans undersøkelse viser at både elever og lærere ønsker at det skal være flere begrensinger på sosiale medier og dataspilling i timene.
– Elevorganisasjonen og lærerorganisasjoner bør derfor gå sammen med skoleeiere og skoleledelse, og sammen utvikle felles kjøreregler for PC-bruk i klasseromsundervisningen, sier Krumsvik.
Viktig kompetanse
Selv om flertallet av lærerne mente at de var kompetente nok til å bruke digitale verktøy, så svarte de fleste lærerne i undersøkelsen at de følte seg tryggest uten PC i klasserommet. De mente det var lettere å ta kontrollen i klasserommet uten.
– Det var gjennomgående at lærerne med den beste digitale kompetansen også hadde den beste styringen på klassen, sier Krumsvik.
I tillegg til at skolemyndighetene tar mer ansvar for klarere PC-regler, er et av de viktigste tiltakene for mer ro i klasserommet å tilby etter- og videreutdanning i digital kompetanse for lærerne, mener Krumsvik.
Økte digitale skiller
Undersøkelsen viste at det var forskjell på elevene når det gjelder utenomfaglig bruk av digitale verktøy. De beste elevene lot seg ikke friste like lett som sine svakere medelever til sosiale medier og dataspill i timen. Elever på yrkesfag så mer på film i timene enn andre elver.
– Dersom skolene ikke får klarere retningslinjer, kan de digitale skillene mellom sterke og svake elever bli større, påpeker Krumsvik.
Rapporten viste også at mange gutter oppfatter seg selv som svært digitalt kompetente både i skolesammenheng og til fritidsbruk. Men både denne studien og den siste Pisaundersøkelsen fra 2009 viste at norske gutter har langt igjen før de når de digitale læringsstrategiene til jentene.
Knuser myter om multitaksing
Krumsvik håper at både skoleledelsen, lærere, elever og foreldre baserer seg mer på forskning fremover og ikke på myter som florerer om bruk av digitale verktøy. En vanlig myte er at elevene klarer å følge med på sosiale medier og undervisningen samtidig.
– Elevene klarer nok mulitasking på et lett nivå på fritiden, som å følge med på fjernsynet og være på Facebook samtidig. Forskning viser derimot at det ikke er mulig å konsentrere seg om kognitivt krevende oppgaver samtidig som man driver med noe annet i undervisningssammenheng, sier Krumsvik.
