Alle vet at man ikke skal røyke når man er gravid. Det er påvist at dersom mor røyker i svangerskapet får barnet i seg færre næringsstoffer, og fødselsvekten kan være lavere enn hos barn der mor ikke har røykt. Barnet får også i seg de ulike kjemiske stoffene mor får i seg når hun røyker en sigarett.
Men hvordan passiv røyking virker på fosteret er forsket mindre på. Da røykeloven ble innført, var hovedargumentet å beskytte mennesker mot passiv røyking. Men hva med dem som absolutt ikke selv kan velge om de vil utsette seg for røyking?
Sammenlignet bar og butikk
– Vi har sett på fødselsvekten hos barn født mellom januar 2004 og mars 2005, der mor arbeidet på restaurant eller bar, sier Julian Vedeler Johnsen.
Han er stipendiat ved Institutt for økonomi, og har sammen med Prasant Bharadwaj og Katrine V. Løken skrevet artikkelen «Smoking bans, maternal smoking and birth outcomes». Artikkelen foreligger som arbeidsnotat.
De tre forskerne har sett på et 890 kvinner som jobbet i hotell- og restaurantbransjen da røykeloven ble innført, og som fikk barn like før og like etter innføringen. Disse kvinnene ble sammenlignet med 3300 kvinner som jobbet i butikk på samme tidspunkt.
– Fødselsvekten varierer litt fra måned til måned, så vi gjennomførte en sammenligning for å få bort den naturlige månedsvariasjonen, sier Vedeler Johnsen.
Forskerne fant ingen endring på den gjennomsnittlige fødselsvekten.
Færre veldig små og for tidlig fødte barn
Det de derimot fant, var at det ble født færre veldig små barn, det vil si barn med fødselsvekt under 1500 gram. De fant også at det var mindre sjanse for at kvinnene fødte for tidlig, definert som før uke 36.
– Men vi ser at disse endringene bare var hos kvinner som røykte selv. Før innføringen av røykeloven var det færre kvinner i denne bransjen som sluttet å røyke da de ble gravide, sammenlignet med kvinner som arbeidet i andre bransjer. Etter reformen var det flere blant dem som jobbet i restaurant eller bar som sluttet å røyke under svangerskapet, sier Vedeler Johnsen.
Han sier at forskerne ikke kan fastslå med sikkerhet om det bare er røykestoppen som har redusert sjansen for å få et barn som er mindre enn 1500 gram.
– Det kan tenkes at mødrene i tillegg lever sunnere og tar flere forholdsregler under svangerskapet.
Årsaksmekanismer
Mange spør hva dette prosjektet har med økonomi å gjøre.
– Økonomer arbeider med årsaksmekanismer. Røyking kan påvirke ting man ikke tenkte at røyking var en konsekvens av, sier Vedeler Johnsen.
Han sier at det som skjer med en tidlig i livet, blir man påvirket av livet ut. Som en del av studien har de tre forskerne sett på tvillingpar der den ene tvillingen var mye mindre enn den andre da de ble født.
– Den minste har ti prosentpoengs mindre sjanse til å være i full jobb når han eller hun er 28 år. Dette skyldes blant annet at når man er så liten når man blir født, er det større sjanse for at man har en svakhet ved seg eller er mer syk, sier stipendiaten.
– Når vi ser slike konsekvenser, kommer økonomien inn i bildet, legger han smilende til.
Det er ikke lenger lov å røyke inne på barer, restauranter eller kafeer. Julian Vedeler Johnsen og hans medforskere viser at innføringen av røykeloven hadde konsekvenser for barna kvinnene som jobbet i denne bransjen fikk. Foto: Hilde Kristin Strand