Her presenteres nye tall som viser at andelen masterstudenter som kan tenke seg en forskerkarriere har falt betydelig. I 2017 er det kun 38 prosent av dem som finner forskeryrket attraktivt, sammenlignet med 46 prosent i 2014.
— Taper kampen om talentene
I panelet satt blant annet rektor på NMBU, og også leder for universitets- og høgskolerådet (UHR), Mari Sundli Tveit.
— Vi må få øynene opp for dette problemet. Jeg er vanligvis optimist, men nå er jeg faktisk skikkelig bekymret. Dette er et problem for institusjonene, vi taper kampen om talentene, slik det er nå, sa hun i debatten.
Forskning frister mindre
Trenden er spesielt tydelig blant studenter innen helsefag, samfunnsvitenskapelige fag, pedagogikk og humaniora, går det fram av Karrierebarometeret 2017, som er en årlig omdømmeundersøkelse som viser hvilke arbeidsgivere og sektorer norske studenter finner mest attraktive.
Samtidig anbefaler kun halvparten av yngre forskere studenter å ta fatt på en forskerkarriere, viser en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere, lagt fram høsten 2016.
«Politikerne mener vi bør forske mer – samtidig som forskningskvaliteten skal opp. Men hva om unge talenter ikke fristes av en forskerkarriere? Hvordan skal det gå med omstillingen i det norske samfunnet da? » Dette er noen av spørsmålene under debatten i Arendal, der politikerne Marianne Aasen (Ap) og Lill Harriet Sandaune (FrP) er med sammen med rektor Mari Sundli Tveit ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere.
«Urovekkende tall»
Leder av Forskerforbundet, Petter Aaslestad, er bekymret over tallene.
— Det er urovekkende at forskeryrkets attraktivitet går tilbake, sier han om resultatene fra Karrierebarometeret, som debatteres på Arendalsuka, sammen med flere andre tidligere undersøkelser som viser at det er blitt mindre attraktivt å bli forsker.
— Universitets- og høgskolesektoren må våkne opp og passe på å få tak i de gode hodene, sier Aaslestad.
— Det er fint at det finnes attraktive karriereveier for doktorgradskandidatere utenfor akademia, men universiteter og høgskoler må ikke tape i konkurransen om de beste, sier han.
Ser mørkt på forskerframtiden
Undersøkelsen som Akademiet for yngre forskere og stipendiatorganisasjonen ved Universitetet i Oslo, UiODoc, la fram i fjor høst viste at bare halvparten av de yngre forskerne vil anbefale unge å ta fatt på en forskerkarriere. Under halvparten svarte av dem svarte at de så for seg at de fortsatt var forskere om 10 år, gikk det fram av rapporten med tittelen «Når usikkerheten rår. Forskningsledelse og karriereveier for yngre forskere».
Professor Guro Lind er forsker og styremedlem i Akademiet for yngre forskere. Hun sa da rapporten ble lagt fram i november at hun ser mørkt på rekrutteringen til forskeryrket framover.
— Vi kan ikke forvente at de nye, flinke folkene i generasjon prestasjon skal velge denne karriereveien. Det er ikke så innmari attraktivt å sikte mot å bli en nasjonalt ledende forsker, hvis det betyr at man må leve med usikker jobb og dårlig lønn, ikke ha nok tid med familie, kanskje ikke få så mange barn som man ellers ville fått, og alt man ellers må forsake. Vi er på vei inn i et uføre, sa hun.
— Det er smart av de unge å velge noe annet, slik det er nå. Vi må rigge systemet annerledes og ikke snakke om hva folk er villige til å ofre for jobben, sa hun videre.
Bekymrede unge forskere
Høsten 2017 vil Akademiet for yngre forskere legge fram en ny rapport, med analyser basert på fjorårets undersøkelse.
De foreløpige analysene, som blir lagt fram under debatten i Arendal, viser at mange stipendiater er bekymret for å ta fatt på en karriere innen forskning, postdoktorer ser midlertidighet som et stort problem i en fase av livet der man ønsker å etablere familie og planlegge framtiden, og de opplever at de har færre rettighet og føler seg mindre verdsatt enn faste vitenskapelig ansatte på samme institusjon.
Også seniorforskerne legger vekt på at midlertidighet kan gå utover forskningens kvalitet, går det fram av den foreløpige rapporten.
«Flere snakket om at det er vanskelig å utvikle en egen forskningsprofil som midlertidig ansatt og at det er vanskelig å starte langsiktige forskningsprosjekter og binde seg som veileder», heter det.
Færre vil til UH-sektoren
Også NIFU-rapporten «Doktorgradskandidater i Norge: Forskeropplæring, arbeidsvilkår og karriereforventninger» fra 2017 viser doktorgradskandidatenes karriereplaner ser ut til å være i endring, Blant annet har andelen som sier at de ønsker seg til universitets- og høgskolesektoren gått ned fra 51 prosent i 2009 til 40 prosent i dag.
Mange doktorgradskandidater ønsker seg til offentlig sektor, utenfor forskning, noe også masterstudentene gjør. Ifølge Karrierebarometeret har masterstudentenes interesse
for jobber i offentlig sektor generelt økt, fra 42 prosent i 2014 til hele 75 prosent i 2017.
Petter Aaslestad er bekymret for akademia i dette bildet.
— Politikerne vil at vi skal forske mer og at kvaliteten på forskningen skal opp. Men da må akademia våkne opp og se på hva det er de tilbyr de unge forskerne, slik at de er med i konkurransen om talentene, sier han.
