UiB har i mange år vært det universitetet i Norge hvor færrest studenter stryker på eksamen. I 2011 var det 4,7 prosent av studentene som ikke besto eksamen. Det er 0,1 prosentpoeng færre enn i fjor, og langt lavere enn de andre universitetene, viser ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).
Høyest strykprosent var det Universitetet i Tromsø som hadde, hvor 9,4 prosent av studentene ikke sto på eksamen. Universitetet i Stavanger fulgte hakk i hæl med 9,0 prosent stryk.
NTNU hadde i 2011 en strykprosent på 7,8, mens Universitetet i Oslo var nærmest UiB med sine 6,3 prosent.
Rektor Sigmund Grønmo kan ikke si med sikkerhet hva den lave strykprosenten skyldes, men har to mulige forklaringer:
– Den ene er at vi har gode studenter. Antallet søkere har økt, og konkurransen om studieplassene ved UiB er blitt sterkere. Dermed har vi fått stadig bedre studenter. Den andre forklaringen er at vi har gode forskningsbaserte utdanningsopplegg, der studentenes lærere er aktive og svært gode forskere, sier Grønmo.
Nedadgående kurve
I hele landet går strykprosenten ned, og trenden strekker seg tilbake til begynnelsen av dette årtusenet.
I 2001 var strykprosenten ved norske universitet 12,1 prosent. Den har deretter sunket hvert år, og nådde et foreløpig lavpunkt på 7,2 prosent stryk i 2011. Den samme trenden gjelder også for UiB, hvor strykprosenten i 2001 var på 10,7 mot fjorårets 4,7.
– Sier strykprosenten noe om kvaliteten på studentene og kvaliteten på undervisningen? Eller er det et uttrykk for at kravene som stilles til studentene synker?
– Det er kvaliteten på studentene og kvaliteten på utdanningsoppleggene i vid forstand som avgjør om studentene klarer å gjennomføre sine studier og bestå sine eksamener. Vi ser det som svært viktig å opprettholde kravene til studentene. Vi kan i alle tilfelle se bort fra at ulikhetene i strykprosenter skyldes at kravene til studentene er lavere ved UiB enn ved andre universiteter. Kravene er nøye spesifisert i nasjonale standarder, og vi bruker som regel sensorer fra andre universiteter, sier Grønmo.
Jus og medisin i særklasse
Innad på universitetet var det Det juridiske fakultet og Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF) som hadde lavest strykprosent i 2011. Begge fakultetene hadde en strykprosent på 1,9.
Forklaringene kan være mange, mener MOF-dekan Nina Langeland, og peker på noen muligheter:
– Vårt fakultet har høye karakterkrav fra videregående for å komme inn, og vi har tett oppfølgning og intensive kurs, eksemplifiserer hun.
Vanskelige realfag
Høyest strykprosent finner en ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN), hvor 8,6 prosent av studentene ikke besto eksamen. Det humanistiske fakultet føler hakk i hæl med 7,4 prosent.
– Vi har hatt en relativt jevn strykprosent på mellom 8 og 9 prosent på våre fag fra 2006 til og med i fjor, sier MN-dekan Dag Rune Olsen.
– En kan diskutere hva som er fornuftig stryknivå, men vi ser at vi ligger en del under tilsvarende fag ved Universitetet i Oslo. Vi synes ikke vi ligger foruroligende høyt i så måte, sier han.
Dekanen tror en av årsakene til høy strykprosent kan være svakere forkunnskaper hos studentene som kommer til fakultetet.
– I Norsk matematikkråds forkunnskapstest fra 2009 kommer det frem at andelen studenter som klarte en bestemt matteoppgave sank fra 75 prosent på 1980-tallet til 50 prosent på 2000-tallet. Det gir oss kanskje noen ekstra utfordringer i undervisningen. Samtidig skal vi uteksaminere kandidater som holder internasjonal standard, og det er viktig for oss å ikke lempe på kravene for å få ned strykprosenten, sier Olsen.
Det psykologiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet plasserer seg midt på treet med henholdsvis 3,7 og 4,4 prosent stryk. Ex.phil. hadde en strykprosent på 5,1 i 2011.
