– Selv om mange tidligere har trodd at landegrenser ikke spiller så stor rolle for språkbruken i akademiske tekster, har det ikke vært statistisk bevist før nå. Det er jo kjekt at det norske språket representert gjennom tre fagmiljøer, også er en del av prosjektet, sier Kjersti Fløttum som er leder for “Kulturell identitet i akademisk sakprosa” (KIAP-prosjektet).
På tvers av fag og språk
I prosjektet sammenlignes skrivetradisjoner mellom språkene norsk, engelsk og fransk, og fagene medisin, samfunnsøkonomi og lingvistikk. Tendensene er klare.
– Mens man innenfor medisin ikke deltar aktivt i teksten, og har en passiv fremstillingsform, er det omvendt med lingvistikk, der man oftere bruker jeg- eller vi-form, og fører en eksplisitt argumentasjon. Samfunnsøkonomi ligger mellom disse ytterpunktene, sier Fløttum.
Årsakene har sammenheng med at man i medisinske artikler ofte rapporterer fra egen konkret forskning, mens lingvister i tillegg er skribenter og aktivt argumenterer for sine meninger i teksten. Rent språklig er forfatterne i franske tekster mer fraværende enn sine norske og engelske kolleger.
– Denne likheten mellom norske og engelske skrivemåter kan ha oppstått fordi nordmenn leser mer engelske artikler enn franske, og dermed får større påvirkning for hvordan de selv ordlegger seg, sier hun.
Flere bøker
KIAP arrangerte våren 2006 et internasjonalt symposium i forbindelse med sin andre prosjektbok Academic Voices, og sammendragene fra foredragsholderne på symposiet er utgangspunkt for en tredje bok, Language and discipline perspectives on academic discourse. Bøkene ble henholdsvis utgitt på forlagene John Benjamins og Cambridge Scholars Publishing.
– Det var forlaget selv som oppfordret oss til å skrive denne siste boken, og en rekke internasjonale topper fra fagmiljøet har bidratt. På symposiet ble det i tillegg sagt at ingen nå kan forske på språkbruk uten å referere til KIAP, og dette er faktorer som har ført til den internasjonale oppmerksomheten, sier Fløttum.
Torodd Kinn fra Nordisk og Trine Dahl fra Norges Handelshøyskole har i tillegg til Fløttum vært kjernen i prosjektet. I tillegg har lokale og internasjonale master- og ph.d.- kandidater vært veldig aktive.
– Alle har gjort en stor innsats, noe som har vært avgjørende for at prosjektet ble vellykket, avslutter hun.
