Fagforeningene positive til endringene i personalpolitikken
– Dette er ingen ønskesituasjon, men vi må se realitetene i øynene, sier leder i 2fo, Gerd Johannessen. Også de andre fagforeningene tror de nye personalpolitiske tiltakene er nødvendige.
I tiden som kommer må mange UiB-tilsatte belage seg på tildels kraftig omorganisering - og andre endringer som vil berøre arbeidshverdagen. UiB setter bremsene på for nytilsettinger og satser i stedet på utvikling av kompetansen hos de som allerede er tilsatt. På Høydene har spurt de største fagforeningene ved UiB om å kommentere endringene i personalpolitikken.
Anne Marit Morken, styremedlem Samfunnsviternes fagforening
– Vi forstår at det er nødvendig å foreta grep i forhold til overtallighet - og det er vi positive til. Når det gjelder stillingsstoppen lurer vi imidlertid på om det kan være problematisk at man har satt grensen over førstekonsulent. Vi mener at det kan tenkes at for en rekke førstekonsulentstillinger kan det være vanskelig å finne den nødvendige kompetansen internt i organisasjonen. Har man virkelig den oversikten som trengs og hvor gjennomtenkt er dette når vi vet at det faktisk kreves mye kompetanse på endel førstekonsulentstillinger, spør Morken.
Samfunnsviteren mener det er bra at Universitetet i Bergen nå utvikler en kompetansestrategi for å møte den raske endringstakten ved UiB og samfunnet generelt.
– Vi føler oss trygge på at samfunnsviterne ved UiB aktivt vil møte utfordringene med omstillingsprosessene ved UiB. Vi har en høyt utdannet medlemsmasse som er fleksible, omstillingsdyktige og åpne for videre kompetanseutvikling, avslutter Anne Marit Morken.
Gerd Johannessen, leder Flerfaglig Fellesorganisasjon (2fo)
– Denne omstillingsprosessen er en stor utfordring for alle ansette ved UiB. Alle ansatte her vil bli berørt av omstillingsprosesser eller konsekvensene av dem, så her gjelder det å være våken, sier Gerd Johannessen.
Hun tror likevel mange av de administrativt tilsatte vil ha gode muligheter gjennom omstillingsprosessene.
– Det vil nok være lettere å flytte på administrativt, enn teknisk personale. De administrativt tilsatte har i følge kompetansestrategien lavere formalkompetanse ved tilsettingstidspunktet, enn det tekniske personalet, men har samtidig hatt en større mulighet til kompetanseheving og utvikling, sier hun og legger til at selv om 2 fo følger omstillingsprosessene med et kritisk blikk, tror hun ikke det er mulig å stoppe prosessene.
Hun mener heller man må se det som en utfordring som også kan ha mye positivt i seg.
– Dette er ingen ønskesituasjon, men vi må se realitetene i øynene. Det nytter ikke å “sette seg på bakbeina” hvis vi også i fremtiden skal ha gode arbeidsvilkår, sier hun og legger til at økt fokus på etter- og videreutdanning vil være viktig i denne prosessen.
– Forholdene må legges til rette for at alle får mulighet til dette. Det er også viktig å huske på at den enkelte tilsatte har et medansvar for å vedlikeholde og utvikle sin kompetanse, sier hun.
Johannessen råder sine medlemmer til å tenke på hva de ønsker å jobbe med i fremtiden og ikke sitte på gjerdet å vente, da man kan risikere å bli plassert eller i verste fall bli overflødig ved UiB.
– Ut fra den situasjonen UiB er i, er ansettelsesstoppen nødvendig. Og den setter administrativt personale overfor store utfordringer internt, sier hun.
Aase Meyer, leder Norsk Tjenestemannslag (NTL)
– Sånn umiddelbart ser jeg positivt på den omstillingen UiBs personalpolitikk nå gjennomgår. Spesielt er vi fornøyde med innføringen av ansettelsesstopp på administrative stillinger, noe som viser at UiB ønsker å gjøre bruk av våre interne ressurser. De er den største kapitalen vi har, sier Aase Meyer.
Hun er også fornøyd med de tiltak for komptetanseheving som nå settes i verk, siden hun mener dette med å tilegne seg ny kompetanse tidligere har vært for mye opp til den enkelte.
– Mange av våre administrativt tilsatte hadde lav formalkompetanse ved ansettelse, men har på eget initiativ tilegnet seg mye realkompetanse. Denne realkompetansen er det viktig å få kartlagt, sier hun og oppfordrer sine medlemmer til å tenke karriereutvikling.
– Det nytter ikke å sitte på baken. Vi er nødt til å være med å tilpasse oss den nye tiden, hvis vi skal beholde våre arbeidsplasser i fremtiden, sier hun og legger til at den nye kvalitetsreformen vil føre til et stort behov for administrativt personale spesielt på studiesiden.
Når det gjelder økt fokus på å satse på spesialister, fremfor generalister, sier Meyer:
– I dag skal universitetet være glad vi har mange generalister, folk som kan brukes på flere felt. Ellers ville det jo være svært vanskelig å få til en sånn type omstilling som vi nå går i gang med.
Bente Tverberg Hellan, leder Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
– Vi følger foreløpig denne prosessen litt på sidelinjen, siden den i første omgang mest berører det administrative personalet. De fleste av våre medlemmer er spesialister. Vi har selvfølgelig en del medlemmer i IT-stillinger, der det er større muligheter for intern omstilling, men mange av våre har tilegnet seg en så stor grad av spisskompetanse på mindre fagfelt at det sier seg selv at det vil være vanskeligere å flytte på dem, sier Tverberg Hellan.
Hun er spent på å se om effekten av omstillingsprosessene vil bli som ønsket.
– Så lenge man kan søke nye utfordringer frivillig er det bra. Jeg tror de fleste av våre medlemmer ser positivt på å lære noe nytt. Men blir man tvunget til å flytte er det ikke like kjekt lenger, sier hun.
Finn Gustavsen, leder Forskerforbundet
– Dette handler om å finne mest mulig hensiktsmessige måter å takle den situasjonen universitetet befinner seg i nå. I så måte har vi forståelse for de omstillingsprosesser personalpolitikken ved UiB nå må igjennom og ser at dette virker fornuftig akkurat nå, sier Finn Gustavsen i Forskerforbundet.
– Vi må bare ta til etterretning det kollegiet uttrykker som behov, men samtidig følge nøye med i prosessen. En ting er intensjonene bak dette, resultatet gjenstår å se, sier han.