Undervisning i glass og ramme

Visuell faghistorie

Lantern slides har sitt opphav og navn fra midten av 1600-tallet. Bilder malt på små glassplater ble fremvist gjennom Laterna magica – et projeksjonsapparat med optisk linse, og med en oljelampe som lyskilde, en forløper til den moderne lysbildefremviseren. Fotografiske versjoner ble produsert allerede fra ca. 1850, gjennom at et fotografi ble overført til en tynn glassplate (diapositiv) dekket med en beskyttende glassplate, og denne «sandwichen» ble så limt sammen med tape og svarte papirrammer til en (vanligvis) 8 x 8 cm stor glassdias.

Spesialsamlingen har det siste tiåret drevet med systematisk innsamling av faghistorisk arkivmateriale fra institutter, fagmiljø og vitenskapelig ansatte ved UiB, og foreløpig har vi nå bevart nærmere 7000 gamle faghistoriske glassdias – de største samlingene innsamlet fra Geofysisk institutt, Bergens Museum, og det gamle Zoologisk institutt. Glassdiasene ble brukt til undervisning, foredrag og forskning i fagmiljøene på Bergens Museum, fra slutten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig, da de «moderne» 35-mm lysbildene overtok.

Motivene på de bevarte glassdiasene dekker et påfallende stort spekter, og gjenspeiler det like så store spekteret og bredden i undervisningen ved Bergens Museum: Evolusjonslære og antropologi, eksperimentell zoologi og kuriøse fysikkeksperimenter, hvalfangst, hermetikkindustri og skolehjem, og bilder fra Biologisk stasjon på Herdla. I samlingene fra Geofysisk institutt dominerer reprofotografi fra lærebøker og artikler, målinger og tabeller, og en enorm mengde værkart, men det finnes også store fotoserier fra havforsknings- og polarekspedisjoner, og ikke uventet, en egen Nansen-serie.

Fægris glassdias

I løpet av 1930-tallet bygget den vordende botanikkprofessor Knut Fægri opp en omfattende personlig samling med glassdias, både til egen forskning og til bruk i undervisning. Samlingen består dels av avfotograferte sider fra lærebøker og artikler, dels av innkjøpte glassdias med botaniske motiv, og dels av Fægris egne fotografier av blomster og landskap.

Fægri var, med egne ord, en «entusiastisk amatørfotograf», samtidig som han dokumenterte sin egen forskning og egne feltarbeid gjennom store mengder fotografier - ved Spesialsamlingen er det bevart ca. 1500 negativer og glassdias etter Fægri. Et utvalg av hans egne glassdias med blomstermotiv fikk Fægri håndkolorert hos fotofirmaet Wernøe & Guldbrandsen i Bergen.

Allerede som 22-åring var Fægri fast radiokåsør i Bergens Kringkasting, som holdt til i Telegrafbygningen. Tidlig på 1930-tallet fikk han boltre seg fritt i eteren om en rekke temaer – «Overtro og viden om merkelige planter», om istiden, om fremgangsmåter ved å plukke blomster, og om fotografering. Dessverre er trolig selve lydopptakene av Fægris foredrag gått tapt, men noen av foredragsmanuskriptene er heldigvis bevart ved Spesialsamlingen.

«Ærede lytter, har de egentlig tenkt over hvilken rolle fotografiet spiller i deres daglige liv? Fotografien er gaaet inn i vaar bevissthet likesom elektrisk lys, som telefon og kringkasting». Slik innledet Fægri radioforedraget sitt 7. november 1931, i serien «Dagens stemme». Fægri brukte en stor del av foredraget til å peke på at det var amatørfotografene som kontinuerlig utviklet fotografiet som medium og kunstart, og på viktigheten av å samle fotoentusiastene i klubber og foreninger. Ved Spesialsamlingen er det bevart et manuskript fra et foredrag («Botaniker med kamera») fra 1931, som Fægri trolig holdt i den da nystiftede Bergen Kameraklubb, en klubb Fægri var en av initiativtagerne til.

De bevarte glassdiasene er et uvurderlig faghistorisk arkivmateriale, kilder som i glass og ramme dokumenterer både undervisnings- og forskningshistorie ved Bergens Museum og UiB.