– Jeg er afrikansk, og jeg føler meg afrikansk. Og jeg vil absolutt dra tilbake til Sør-Afrika. Men nå er jeg veldig klar for å tilbringe to år her i Bergen, sier Anthony Charles Morton. Foto: Ida Bergstrøm

– Jeg fant ut at Bergen var stedet å være

Sørafrikanske Anthony Charles Morton (25) gjorde en grundig vurdering av aktuelle universiteter hvor han kunne tenke seg å ta en mastergrad. Valget falt på Bergen. 

Anthony Charles Morton har reist fra Cape Town til Bergen for å ta en mastergrad ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD). Han er ikke alene om å ville ta en mastergrad ved UiB. Studieadministrativ avdeling rapporterer at tallet på internasjonale masterstudenter er mer enn doblet fra fjor til i år.

– Det nye bygget er helt fantastisk. Virkelig. Og lærerne er svært dyktige. Jeg føler meg utrolig heldig som får studere her, sier han.

Ved å reise til Bergen har han kommet nærmere den vestlige kunstscenen som har påvirket ham.

– Som kunstner ønsker jeg internasjonal eksponering. Mitt mål er å være en kunstner som bidrar til den kontemporære kunstscenen. Det målet føles nærmere nå som jeg har kommet hit. Jeg vil gjerne være en del av et internasjonalt program hvor ideer om sted og rom kan utforskes, sier han.

– En følelse av å være fremmed

Samtidig har han fått en geografisk og kulturell avstand til hjemlandet.

–  Det er store spenninger innen akademia, med ganske voldelige demonstrasjoner. Å skulle gjøre en masteroppgave i dette klimaet kunne påvirke åpenheten i masterprosjektet mitt, sier han.

Morton er født i 1992, to år etter at apartheid-systemet ble opphevet. Som barn husker han at svarte arbeidere måtte vise legitimasjon for å slippe inn gjennom de høye gjerdene til nabolaget han bodde i. Å avvikle et helt politisk system som har preget en hel generasjon tar tid. 

– Som hvit sørafrikaner har jeg en opplevelse av å være fremmed. Jeg likte ikke presset om å skape kunst som på et vis forholder seg til den postkoloniale historien eller til det politiske klimaet. Jeg ønsket en avstand til alt dette. Og jeg tror ikke jeg har noe å bidra med i denne diskursen akkurat nå.

Har spart penger i tre år

Morton forteller han ville ta mastergrad ved en god institusjon. Samtidig ønsket han å unngå høye skolepenger.

For å innfri kravene som utenlandske studenter må innfri for å få visum, måtte han spare i tre år. Morton betaler ikke skolepenger, men uten støtte fra Lånekassen må han selv skaffe til veie pengene han trenger for å betale mat og husleie.

– Norge var det siste landet hvor en student fra et ikke-EU land kan studere gratis. Her er Norge virkelig et godt eksempel for resten av verden. 

–  Jeg gleder meg til å finne et atelier og starte arbeidet, sier masterstudent Anthony Charles Morton. Foto: Ida Bergstrøm

Oddrun Samdal: Har vært spent på årets søkertall

Tall fra Studieadministrativ avdeling viser at i alt 116 internasjonale masterstudenter har takket ja til plass ved UiB i 2017. Tilsvarende tall for 2016 var 47 personer. Dette er en Studieadministrativ avdelings opptelling av studentene som har søkt til Gradsopptak for internasjonale søkere (INTGRAD). Lokalt kan også fakultetene ha opptak av internasjonale studenter, som inngår i de ordinære masteropptakene.

Oddrun Samdal er viserektor for utdanning ved UiB. Hun har vært spent på å se hvordan årets søkertall ville bli.

– For oss er det gledelig å se at det har vært mer enn en dobling av tallet på internasjonale søkere som vil ta en mastergrad ved UiB, sier Oddrun Samdal til På Høyden.

Kvoteordningen er opphevet

I fjor ble kvoteordningen (se faktaboks) opphevet.

Hvordan dette ville påvirke søkertallene, var uvisst.

– Vi har fortsatt et tilbud om gratis utdannelse. Samtidig er Norge et høykostnadsland, sier Oddrun Samdal.

Utlendingsdirektoratet (UDI) krever at studenter fra land utenfor EU/EØS må ha midler på konto som viser at de kan finansiere det første skoleåret i Norge. For undervisningsåret 2017-2018 utgjør dette 111 657 kroner.

– Dette er mye penger for studenter som kommer fra et land med et annet kostnadsnivå. Norge og Skandinavia står fram som viktige og interessante land med en trygg velferdsstat. Samtidig er vi et land hvor kostnadene til livsopphold er høye. Denne spenningen står vi i, sier Oddrun Samdal.

For å demme opp for et mulig fall i tallet på internasjonale studenter, har UiBs synlighet i aktuelle kanaler fått prioritet, sier Oddrun Samdal.

– Vi jobber for å være synlige både i sosiale medier, gjennom samarbeidsuniversitet og andre nettverk som vi er med i. Samtidig vil vi også minne underviserne våre på at det oppfordrer norske studenter om å bruke de eksisterende samarbeidsavtalene og selv reise ut.

Utenlandske studenter i Norge:

  • Norske utdanningsinstitusjoner har ikke skolepenger.
  • Som hovedregel må man være norsk statsborger for å få støtte fra Lånekassa.
  • Det finnes ordninger for flyktninger, utlendinger som har bodd i Norge en lenge periode før de starter studiene, EØS-borgere eller personer med familietilknytning til EØS/EFTA-borgere.

Avvikling av kvoteordningen:

  • Tidligere gjaldt kvoteordningen, som ga egne regler for studenter fra utviklingsland og noen land på Balkan, i Øst-Europa og Sentral-Asia. Fra og med høstsemesteret 2016 ble denne ordningen lukket for nye studenter.
  • Kvoteprogrammet ble startet i 1994 for å gi utdannelse til studenter fra utviklingsland.
  • Det var totalt 1100 kvoteplasser i ordningen. 800 av disse gikk til såkalte utviklingsland eller lavinntektsland – med enkelte unntak. De resterende 300 gikk til land på Balkan, i Sentral-Asia og Øst-Europa utenfor EU.
  • Lånekassen administrerte selve studiestøtten. Lånedelen av studiestøtten ble ettergitt dersom studentene returnerte til hjemlandet etter endt utdanning og ble boende. Ble de i Norge måtte de betale lånedelen av studiestøtten tilbake på like vilkår som øvrige studenter i Norge.
  • I statsbudsjettet for 2016 besluttet regjeringen å avvikle den såkalte kvoteordningen og ikke ta opp flere studenter gjennom dette systemet fra studieåret 2016/17.
  • Kvoteordningen ble evaluert i 2013 og rapporten var på høring i 2014.  Rapporten konkluderte med at utviklingsgevinsten av kvoteordningen var god, men ikke internasjonaliserings-gevinsten for de norske institusjonene.


Powered by Labrador CMS