Dette er resultatet av en studie gjort av ph.d-kandidat Yngvild Sørebø Danielsen.
– Tidligere har helsevesenet hatt et somatisk og medisinsk perspektiv på overvekt hos barn. Men psykologiske metoder som fokuserer på hvordan få til livsstilsendring i praksis er mer effektivt, sier Yngvild Sørebø Danielsen til På Høyden.
Torsdag 30. august disputerer hun for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen «Childhood overweight – characteristics and treatment. Psychological perspectives».
Unngå mas og konflikt
43 bergensfamilier deltok i studien. Barna hadde alle krysset grensen fra overvekt til fedme. Behandlingsopplegget for familiene gikk over 12 uker. Det viste seg å stabilisere eller redusere barnas vekt, og endringen var fortsatt til stede ett år etter at behandlingen var avsluttet.
Nå ønsker Danielsen å gjøre opplegget tilgjengelig for helsesøstre og andre i primærhelsetjenesten.
– Vi ser at i mange familier har situasjoner med mat blitt til fastlåste, negative mønstre. Foreldrene prøver å sette grenser, og det oppstår konflikter. Barna blir lei av det de opplever som foreldrenes mas, og foreldrene blir lei av å mase. Det emosjonelle miljøet i familien kan bedres når det kommer inn en tredjeperson som hjelper dem til å fungere som et team, sier Yngvild Sørebø Danielsen
– Det er viktig at det ikke blir negativt fokus rettet mot barnet. Noe av terapien handler om å hjelpe foreldrene til å få bedre foreldreferdigheter. De er rollemodeller og de kan bestemme hvilken mat som blir servert. Det er viktig å ha klare grenser på hva foreldrene kan bestemme og hva barna får bestemme.
Dataspill og tv gir fete barn
Før opplegget startet førte barna dagbok over hva de spiste og hvor mye tid de brukte på skjermbaserte medier. De gikk også med en aktigraf som registrerte fysisk aktivitet. Den største forskjellen Danielsen fant når hun sammenlignet de overvektige barna med de normalvektige i kontrollgruppen handlet ikke om fysisk aktivitet eller matinntak, men om skjermtid. De barna som har fedme bruker mye mer tid på tv og dataspill enn andre barn.
– Ved å begrense tiden de bruker på dataspill og tv kan man øke aktiviteten hos barna. Samtidig er det viktig at barna opplever at de selv har satt målene de skal jobbe mot. Den ene uken kan målet være at de skal spise frokost og litt grønnsaker til hvert av måltidene. Den neste uken er målet at de ikke skal se på tv mer enn to timer hver dag, sier Yngvild Sørebø Danielsen til På Høyden. I behandlingsopplegget får barna poeng for oppnådde delmål. Når de har samlet opp nok poeng får de en belønning. Belønningen skal være en morsom aktivitet sammen med foreldrene, som en tur på til badeland eller kino. Uten popcorn og brus.
Mobbing og trange klær
Sunne matvaner og økt fysisk aktivitet er også sentralt i dette behandlingsopplegget. Men til forskjell fra tradisjonelle dietter skal barnet gjennom kognitiv terapi få et sunnere forhold til egen spising og egen kropp.
– Barna må kjenne etter om de er sultne eller bare sugne. De lærer seg strategier for å takle stress, uten å trøste seg med mat.
– Hvordan opplever barna selv sin egen overvekt?
– En del av barna opplever mobbing. Mange synes det er vanskelig å finne klær de kan gå med som er moteriktige. Flere har også problemer med å hevde seg i sportslige aktiviteter.
Arver fedmen
Danielsen legger til at det er viktig å redusere fedme tidlig, fordi det da er lettere å endre vaner. Negative psykologiske og helsemessige konsekvenser kan også lettere unngås dersom vekten blir redusert i ung alder. Men endring av vaner er ikke alltid helt lystbetont. Flere av barna i studien rapporterte at de syntes det var urettferdig å ikke alltid kunne spise det samme som jevnaldrende. Særlig urettferdig er det at sårbarheten for overvekt ligger i genene.
– Vi ser at genetikk og fedme henger tett sammen. Noen barn har en genetisk sårbarhet for å legge på seg. Overfor barna sammenligner vi det gjerne med allergi. De tåler bare ikke kalorier like godt som andre barn, sier Yngvild Sørebø Danielsen.
