Fant ny norsk undervannsnatur
Verdens nordligste undersjøiske varmekilde ble oppdaget på 600 meters dyp under et forskningstokt i sommer. Oasen gir grunnlag til et unikt økosystem som kan bidra til økt kunnskap om livets tidlige historie og muligheter for liv på andre planeter.
– De varme kildene i dyphavet representerer også en genetisk naturressurs, sier Rolf B. Pedersen ved Universitetet i Bergen, og peker på at liv som er tilpasset ekstreme miljøer kan ha nytteverdi i medisin, industrielle prosesser, behandling av avfall og i forbindelse med opprensing etter miljøforurensinger.
Pedersen ledet det internasjonale toktet med G.O Sars som utforsket den arktiske delen av den Midt-Atlantiske rygg. Ved hjelp av moderne ekkolodd og den fjernstyrte miniubåten ”Bathysaurus” påviste forskergruppen to store hydrotermale felt på havbunnen nord for Jan Mayen.
– Området ligger innenfor norsk økonomisk sone, så vi har oppdaget en unik del av norsk natur, sier Pedersen.
Kom inn i en eventyrverden
Forskerne sperret øynene opp da miniubåten gled inn i en eventyrskog av 5-10 meter høye ”skorsteiner” som det strømmet 250-300 grader varmt vann ut av.
– Rundt skortsteinene observerte vi et rikt dyreliv med blant annet sjøanemoner, rørormer, sjøedderkopper og reker. Det var som å se inn i en eventyrverden, sier Pedersen og forteller at det ene feltet derfor ble gitt navnet ”Soria Moria”.
På sommerens tokt gikk tiden med til å kartlegge feltenes utstrekning og å måle temperaturen av vannet som strømmer ut av de mange ”skorsteinene”. Temperaturen ble målt til 250 grader – da fikk temperatursensoren nok. Toktet var nær ved å få en brå slutt da den fiberoptiske kabelen til miniubåten la seg over en av skorsteinene og nesten smeltet.
Liv med ekstreme egenskaper
De varme kildene skaper grunnlag for et unikt økosystem fordi bakterier tar næring fra det mineralrike vannet, og disse gir igjen livsgrunnlag for høyerestående organismer.
Forskningstoktet med G.O Sars er et ledd i et større prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som har som siktemål å undersøke den dype biosfæren – mikrobielt liv dypt nede i jordskorpen. Pedersen leder prosjektet i samarbeid med UiB-kollegene Ingunn Thorseth og Lise Øvreås
Forskerne ved UiB var blant de første som påviste at mikroorganismer og bakterier finnes flere hundre meter nede i havbunnen - uten tilgang på sollys og med næring fra kjemiske forbindelser i vulkanske bergarter. Grensene for hvor det fantes liv var utvidet, og dette skjøt fart i den internasjonale forskningen på Jordens dypbiosfære. Samtidig åpnet funnene for at det kan finnes lignende liv på andre planeter.
Stor internasjonal interesse
Til nå har ulike forskergrupper funnet omkring 15 felt med ”black smokers” i verdenshavene. De fleste ligger i Stillehavet og i Atlanterhavet sør for Azorene. Hvert felt er unikt og det er knyttet stor interesse til utforskingen av de forskjellige feltene. Blant annet varier dyrelivet fra et havområde til et annet.
I de senere årene har amerikanske, russiske, engelske, tyske og japanske forskningsgrupper vært på leting for å påvise det første hydrotermale feltet i Norskehavet og i Polhavet. Pedersen er derfor spesielt stolt over å kunne presentere verdens nordligste undersjøiske varmekilde.