Kathy J. Willis er paleoøkolog med bakgrunn fra både Oxford og Cambridge-universitetene i England.
– Hun har nettopp fått fullt professorat på Oxford, og er den yngste kvinnen noensinne med fullt professorat innen miljøfagene, sier Vigdis Vandvik. Vandvik er postdoktor i forskningsgruppen Ecological and Environmental Change Research Group (EECRG), som er enheten professor II-stillingen skal knyttes til.
Blant Vandviks kolleger i den gruppen, er blant annet de fremtredende paleoøkologene Hilary og John Birks. Spesielt sistnevnte har publisert artikler med Willis tidligere, og dette samarbeidet skal ha vært av stor betydning for å få knyttet Willis til Universitetet i Bergen. Vandvik ser frem til arbeidet med Willis, som hun har stor respekt for:
Ser de store spørsmålene
– Som alle de beste forskerne gjør, evner hun å se de store spørsmålene, sier Vandvik. Hun viser til at forskere ved UiB lenge har brukt paleoøkologiske metoder innen klimaforskning med stort hell. Forskere som driver med paleoøkologi innen miljøforskning, har imidlertid ofte jobbet uavhengig av forskere som bruker de samme metodene innen evolusjonsforskning. Willis, derimot, bygger bro mellom disse to miljøene.
– Hun bruker paleoøkologi til å stille mer evolusjonære spørsmål, av typen: Har miljøendringene de siste hundretusener eller millioner av årene, vært med på å styre evolusjonen? Hun er ikke redd for å ta tak i de store spørsmålene. I tillegg har hun en fantastisk formuleringsevne, og er ekstremt produktiv, sier Vandvik.
I første omgang ser EECRG-forskerne for seg å kunne bruke Willis’ kompetanse i undervisningssammenheng. På litt lengre sikt håper de også å sette i gang mer omfattende samarbeidsprosjekter.
Utveksling med Oxford
– Vi som driver med eksperimentell økologisk forskning, jobber gjerne av praktiske årsaker innenfor tidsserier på 3-5 år på det meste, 10 år hvis det virkelig er et stort prosjekt. Det finnes noen få datasett som strekker seg over 100 år, men de er virkelig unike, forklare Vandvik.
– Paleoøkologien åpner vindu til virkelig lange tidsskalaer, men kvaliteten på dataene er ofte mer usikker. Vi håper å kunne kombinere teknikker fra de to fagfeltene. Gjøre eksperimentell økologi på systemer vi har i dag, og verifisere resultatene gjennom paleoøkologiske studier. Slik kan vi låne styrker fra de to ytterlighetene til å oppnå bedre resultater, forklarer hun.
I tillegg håper Vandvik at samarbeidet også kan by på utvekslingsmuligheter for studenter fra UiB.
– Det er nok ikke så dumt for Master- og PhD-studenter å kunne dra til Oxford for en periode, sier hun.
