Derfor skal ikke bare instituttets 90 år lange historie markeres i åpningen av jubileumskonferansen, gjennom et foredrag av Svein Østerhus fra Bjerknessenteret. Avslutningen skal markeres ved at direktør Ola M. Johannessen ved Nansensenteret skal kaste blikket 90 år frem i tid, og fortelle hvordan han tror den arktiske regionen vil arte seg da.
– Vi har lang tradisjon med polarforskning her på Geofysisk institutt – og siden vi først fylte år i Polaråret, var det naturlig å ha polarområdene som tema for jubileumskonferansen, forklarer professor Tore Furevik.
– Midt i feltsesongen
Han koordinerer konferansen, som har samlet over 160 deltakere fra inn- og utland. Til sammen skal 40 foredrag holdes og over 100 postere presenteres i løpet av tre dager, med offisiell åpning onsdag.
Polaråret har nettopp startet opp, og sommeren er høysesong for feltturer til Arktis.
– Enkelte har derfor meldt avbud, og får notert gyldig fravær, spøker Furevik.
– Men overraskende mange har meldt seg på, eller takket ja til invitasjonene, midt i feltsesongen. Det viser at vi har et miljø her som internasjonale forskere synes det er attraktivt å besøke, sier Furevik.
Finner havstrømmer med ubemmanete «torpedoer»
En av dem som viser det, er den anerkjente polarforskeren Peter Rhines, fra University of Washington. Han er en av foredragsholderne på konferansens siste dag, der han skal fortelle om nye målemetoder som brukes til å forske på klima på høye breddegrader – altså rundt polene. Rhines har vært en pioner på dette området, og har blant annet videreutviklet såkalte «glidere» - torpedoliknende ubemannete undervannsbåter, som glir opp og ned i vannmassene mens de måler temperatur, salthet, og strømforhold.
Rhines blir etterfulgt av en annen storhet – Mel Shapiro – som skal fortelle om deler av opphavet til forskjellige ekstremværfenomener – og også diskutere de sosioøkonomiske og miljømessige konsekvensene av slike.
– Shapiro kompletterer Rhines bra, Rhines har havområdene, mens Shapiro tar atmosfæren, sier Furevik med et smil.
Av øvrige foredragsholdere trekker han frem Karen Heywood, fra universitetet i East Anglia.
Viser koblinger mellom polene og resten av verden
– Hun leder et stort antall Antarktis-programmer, og skal snakke om havsirkulasjonen i Sørishavet og rundt Antarktis, forklarer Furevik. Ingen av disse fenomenene har imidlertid begrenset relevans til bare polarområdene, noe som kommer klart frem i foredraget til Cecilie Mauritzen fra meteorologisk institutt.
– Hun skal fortelle om koblingene mellom klimaet i arktiske strøk og på resten av kloden. I det hele tatt er det mange slike interessante oversiktsforedrag, forteller han.
Konferansen finner sted i Grieghallen, åpner formelt onsdag, og varer ut fredag. Men allerede tirsdag kveld starter registreringen – ledsaget av en isbryter. Som selv i denne sammenhengen ikke skal tas bokstavelig.
– Slike konferanser er selvfølgelig gode begivenheter for nettverksbygging, og når interessen har vært så stor, er det sannsynlig at det kommer nye samarbeider og prosjekter ut av det hele. Mange av miljøene har også varmet opp i forkant, og lagt workshops og seminarer i Bergen til dagene rett før, forteller Furevik.
