Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
– Det eksisterer mange myter om forskning. Noen mener man må være veldig klok for å forske, mens andre ser på det som et tidsfordriv, sa Dr.med Therese Visted i sin tale på vegne av de nye doctores i Håkonshallen fredag 30.august.
Fremfor alt handler forskning om nysgjerrighet, mente Visted som refererte til Isaac Newtons ord om at forskeren befinner seg på kanten av et stort hav. Visted argumenterte for at all forskning er samfunnsnyttig og spennende og trakk frem doktorgrader fra flere ulike fakultet som eksempler på dette. I sin tale snakket rektor Kirsti Koch Christensen om evaluering av norsk forskerutdanning og understreket at selv om det er riktig at sammenliknet med en del andre land er norske doctores for få, for gamle og bruker for lang tid - så har de et faglig høyt nivå.
58 av vårens 94 doctores var tilstede i Håkonshallen for å motta doktordiplomet fra dekanus ved hvert enkelt fakultet. Den korte presentasjonen av hvert enkelt doktorgradsarbeid viste en enorm spennvidde med fellesnevneren høy faglig standard.
Kvalitet viktigst
– Vi må ikke sette oss i den situasjonen som i enkelte land i Sør-Europa at mange doktorander er for unge, for mange - og leverer for dårlige avhandlinger, sa Koch Christensen. Ved UiB gleder man seg over at doktorandene som disputerte i vårsemesteret er yngre enn landsgjennomsnittet, men man venter nå på en evaluering av hele forskerutdanningen ved UiB.
– Det er bra at det nå er satt fokus på utdanningen av forskere. En velfungerende forskerutdanning er en forutsetning for at universitetet skal kunne leve og reprodusere seg selv, sa rektor.