Et spleiselag av universiteter og forskningsrådet har gått sammen om å gi forskertalenter under 39 år en ny sjanse, etter å ha blitt toppvurdert for FRIPRO-støtte, men ikke fått. UiB har selv valgt ut hvilke sine ti talenter fra hele fagspekteret som får totalt 70 millioner kroner over tre år.
«Big Data»
Big Data er blitt noe av et trigger-ord i forskningssøknader. Det handler om datamengder så store at de er uhåndterlige for hylleprogramvare. Derfor skal medieforsker og postdoktor Helle Sjøvaag (36) alliere seg med en informasjonsviter. Sammen skal de utvikle metode og programvare i stand til å høste inn, hente ut innhold, og analysere én måneds produksjon av norske nyheter, fra papir, kringkasting, nett, lesebrett og smarttelefoner, fra lokale-, regionale- og nasjonale medier. Sjøvaag regner med et volum mellom 100 000 – 200 000 saker. Andre medieanalyser inneholder typisk mellom 1500 og 3000 artikler.
Så snart dataene er prosessert, tenker forskeren at materialet skal gjøres tilgjengelig for forskersamfunnet.
Hårete mål – stor fallhøyde
Prosjekt på denne skalaen har ikke vært gjort før, og Sjøvaag erkjenner at prosjektet er hårete. Samtidig er det nettopp denne typen ambisiøse prosjekter som Fellesløftet og forskningrådet oppfordrer til.
Skissen finnes, men utfordringene står i kø for å få dette til. Mange lokalaviser må kanskje skannes manuelt. De ulike digitale plattformene har ulike formater. Hun har ennå ikke svaret på hvordan TV- og radiosendingene skal databehandles.
Får hun til en metode for å håndtere kjempedata, kan det bli kjempesuksess – medieforskningens og samfunnsvitenskapens svar på hva HUNT-dataene er for helseforskningen.
Programvaren og metodologien – om den fungerer etter hensikten – kan ha et stort kommersielt potensial. Sjøvaag tenker seg imidlertid programkoden som open source – fritt tilgjengelig for alle som ønsker å videreutvikle løsningen.
Programvaren vil operere etter prinsippet for maskinlæring: Jo mer data, jo mer erfaring, jo bedre blir programvaren.
Før- og etterbilder av medie-Norge
Prosjektet skal se på i hvilken grad det eksisterer et mediemangfold i dette landet. Med store datamengder og egnet analyseverktøy, er det stort sett fantasien som setter grensene for interessante problemstillinger. Mediemangfold kan studeres langs flere linjer, som geografiske forskjeller. Er for eksempel mediemangfoldet større i Bergen – med sine to hovedaviser – enn i Trondheim, med én dominerende avis? Sjøvaag interesserer seg også for medieeierskap i Norge: Hvordan påvirker konsentrasjonene omkring Schibsted, Amedia og Polaris mediemangfoldet? Hva har framveksten av de nye, digitale plattformene hatt å si?
Med raske og effektive metoder for innhøsting av medieinnhold, blir følgeforskning - med før- og etterbilder - interessant.
Tett opp mot politikken
Hva vil samlingen av mediemiljøene under ett tak i Media City Bergen i Lars Hilles gate har å si for mediemangfoldet på sikt?
Et enstemmig fakultetsstyre ved Samfunnsvitenskap sa i november i fjor ja til å bli en del av medieklyngen. En del av instituttet flytter ut av SV-bygget og inn i nye lokaler i Media City Bergen.
Det er det statlige eiendomsselskapet Entra som skal eie og drifte bygget. Universitetet har nylig mottatt et leiekontraktforslag fra det statlige eiendomsselskapet Entra, opplyser Eiendomsavdelingen.
Sjøvaag har valgt en prosjektutforming som legger seg tett opp til dagsaktuell mediepolitikk – som i forhold til pressestøttens rolle og funksjon.
–Forskningen vil helt klart ha relevans for politiske myndigheter, sier hun.
