Etter fem måneder med diskusjoner og intens møtevirksomhet, har man kommet til enighet om en ny instituttstruktur på HF. En arbeidsgruppe skal nå se nærmere på den indre faglige organiseringen.
– Om man ikke kan kalle reorganiseringen for direkte ønsket, så kan man i hvert fall si at dette har vært en god og konstruktiv prosess. Vi har opplevd et stort engasjement og dette har vært til god støtte for oss i fakultetsledelsen, sier dekan Vigdis Songe-Møller.
Kabal som måtte gå opp
Bakgrunnen for reorganiseringen på HF var debatter i forbindelse med ny universitets- og høyskolelov og prinsipielle vedtak i Universitetsstyret om å redusere antall institutter og tilsetting av instituttstyrere. Songe- Møller understreker at selv om mange ikke så behovet for reorganiseringen og var slitne av store endringsprosesser, så utviklet det seg aldri til å bli en konflikt mellom fagmiljøene og fakultetsledelsen, slik man har sett i Oslo. Der raste de ansatte både mot omstruktureringen og på vedtaket om å ansette instituttstyrere.
- Det var selvfølgelig mange ulike ønsker når det gjaldt organiseringen, størrelsen på instituttene og fagsammensettingen, men jeg følte det var stor forståelse for at dette var en kabal som skulle gå opp og at man måtte fire på kravene, sier Songe-Møller.
Forslaget som ble godkjent av et enstemmig fakultetsstyre 31. mai ser slik ut:
Institutt for nordisk, lingvistikk, klassisk filologi og estetiske fag (teatervitenskap, kunsthistorie og allm. litteratvitenskap) får ca. 65 fast vitenskaplige ansatte. Institutt for moderne fremmedspråk (ca. 55 vitenskapelige ansatte) skal bestå av Engelsk, Germanistisk, Romansk, Russisk, Japansk og Arabisk. Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap vil få ca. 50 vitenskapelig ansatte, mens Institutt for filosofi og humanistisk informatikk vil få ca 30 fast vitenskaplig ansatte. Griegakademiet – institutt for musikk vil beholdes som et eget institutt.
Ved fastsettelsen av instituttstrukturen er det også tatt hensyn til antall studenter, selv om dette ikke har vært noe avgjørende kriterium. Det viktigste kriteriet har vært mulighet for sterkere faglig samarbeid innen forskning og undervisning.
Åpning for valgte styrere?
Det skal nå settes ned en arbeidsgruppe med én representant fra hvert av de nye instituttene. Disse skal igjen ha en referansegruppe med representanter fra de ulike fagmiljøene. Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til den indre faglige og administrative organiseringen, samt råds- og utvalgsstruktur for de fem instituttene.
Når det gjelder instituttstyrerrollen, er det flere som har uttrykt ønske om å velge styrer, og viser til at det nye rektoratet kanskje vil åpne opp for denne ordningen. Fakultetsledelsen understreker imidlertid at de nå går ut fra at man skal ha tilsatte instituttledere og at utlysningstekst/stillingsomtale skal være klar senest våren 2006. Styrerne skal tiltre senest 1. august 2007.
– Instituttstyrerne skal legge til rette for at alle faglig ansatte inviteres inn i et større forskningsfelleskap. Det er behov for å etablere flere forskningsgrupper og øke den eksternfinansierte forskningen, blant annet i samarbeid med universitetets randsone, sier Songe-Møller.
Hun legger til at flere også ser nye muligheter for faglig samarbeid ved å bli slått sammen til større institutt og viser for eksempel til Institutt for moderne fremmedspråk.
Kartlegger situasjonen det administrative personalet
Parallelt med reorganiseringen av instituttene har det også blitt arbeidet med en omstilling av de administrative tjenestene ved HF. Her har fakultetsdirektøren ledet en styringsgruppe med representanter fra NTL/Parat, PØA, vitenskapelig og administrativt personale fra instituttene samt fakultetsadministrasjonen.
- Arbeidet med omorganisering av administrasjonen ble satt i gang på bakgrunn av et prinsippvedtak i universitetsstyret om samordning og standardisering av de administrative tjenestene ved universitetet. Det ble utarbeidet en innstilling som konkluderte med en anbefaling om å organisere disse på tre nivåer: institutt, fellestjenester og fakultetssekretariatet. Deretter ble det satt ned egne arbeidsgrupper innenfor de ulike funksjonsområdene som for eksempel studieadministrasjon, personal-og økonomifunksjoner og forskningsadministrasjon, sier fakultetsdirektør Audun Rivedal.
Arbeidsgruppenes innstillinger skal inngå som grunnlagsmateriale for faggruppens arbeide med indre organisering av de nye instituttene
– For de administrativt ansatte betyr reorganiseringen at flere av dem vil kunne få andre oppgaver enn de har i dag og eventuelt være tilknyttet andre organisatoriske enheter. Samtidig håper en på at det vil være belønnende å komme inn i større administrative miljøer som kan bety høyere motivasjon og trivsel samtidig som det gis rom for en økt grad av profesjonalisering av tjenestene og bedre service for brukerne, sier Rivedal.
I disse dager gjennomføres intervjuer med samtlige administrativt ansatte for å få oversikt over hvilken kompetanse den enkelte besitter og hvilke typer arbeidsoppgaver en er motivert for å gå inn i. Det er meningen å ha en samtale til etter at de ulike bemanningsplanene for instituttene er klare.
Må finne arealløsninger
Selv om instituttkabalen nå er klar, mener Vigdis Songe-Møller at det nye dekanatet vil få en stor utfordring når papirvedtaket skal settes ut i praksis. En viktig forutsetning for å få gode faglige enheter er blant annen en størst mulig samlokalisering, mener hun.
– Fakultetsledelsen skal nå ha et møte med Eiendomsavdelingen for å finne frem til gode arealløsninger. Vi kan imidlertid ikke ha for høye ambisjoner. Vi sitter i dag med lokaler vi ikke får brukt på grunn av den uavklarte soppsaken i Øysteins gate og i Sydneskvartalet, og vi har også ellers en nokså spredt bygningsmasse. Vi håper på en viss utbygging og vil uansett måtte gjøre visse bygningsmessige tilpasninger, sier Songe-Møller.