UiB er involvert i femti prosjektsøknader til EUs 6. rammeprogram, og har koordineringsrollen i 22 av dem. Resultatene etter den første runden viser at 14 av de femti sannsynligvis er i boks. Miljøet knyttet til Selmersenteret deltar i to Network of Exellence (NoE), og Intermedia og Informasjonsvitenskap er også med i hvert sitt nettverk. Videre deltar Det medisinske fakultet i to Integrated project (IP), og Sarssenteret i ett med ”Zebrafish Models for Human development and Disease”. I tillegg er miljøet fra beregningsvitenskap og fysikk inne i tre Research infrastructure-nettverk. Noen få forskere har også fått støtte til mindre prosjekter, såkalte STREP, som tilsvarer forskningsprosjekter av FP5-typen.
Bare i to av søknadene som har kommet gjennom nåløyet er UiB koordinator. Disse ble koordinert av Koenrad de Smedt på Seksjon for lingvistiske fag, Aksis, som fikk utvidet sin Marie Curie Training Site, samt Clive Bramham ved Fysiologisk institutt, som fikk innvilget et Research Training Network. (RTN).
- For begge to var konkurransen meget hard, så gjennom disse prosjektene har de virkelig oppnådd et internasjonalt kvalitetsstempel på forskning og forskeropplæring, mener rådgiver Astrid Bårdgard ved Forskningsavdelingen som er koordinator for EU-søknadene.
Ingen av UiBs pågående Research Infrastructures fra 5. rammeprogram fikk gjennomslag i denne første runden.
- Det er selvfølgelig svært skuffende. EU satser nå i større grad på nettverk av slike infrastrukturer heller enn enkeltvis finansiering. Vi må likevel kunne glede oss over de som nådde opp, og det er ekstra kjekt at Clive Bramham klarte å hanke inn et RTN. Her var det spesielt stor konkurranse, sier Bårdgard
Hukommelsesnettverk
Clive Bramhams forskningsgruppe arbeider med å forstå hukommelseslagring (synaptisk plastisitet) bedre. Målet er å avdekke mekanismene for informasjonslagring i hjernen.
- Nerveceller kommuniserer med hverandre gjennom ”nettverk” av nervetråder og vi har studert hva som skjer i knutepunktene, de såkalte synapsene. I årene fremover vil vi kartlegge arvemateriale i forhold til læring og hukommelse, og blant annet bruke mikromatrisemetoder for å finne frem til hvilket arvemateriale som er i synapsen og hvilke proteiner som påvirker effektiviteten i disse knutepunktene og dermed kommunikasjonen mellom nervecellene, sier Bramham, og legger til at de nylig ble overrasket da de oppdaget at proteiner kan produseres helt lokalt i synapsene, langt borte fra cellekjernen.
Med seg i nettverket har han én gruppe fra Israel, to fra Frankrike, én fra Edinburgh og én fra Bristol. Bramham søkte i 5. rammeprogram uten å nå helt opp, men denne gang hadde han stokket litt om på partnerne, og er sikker på at han har de beste i Europa med seg på laget.
- Jeg har delte erfaringer fra før, men er svært glad for at vi nå fikk det til. Fordelene med å ha søkt før er at når man først har fått en fasong på søknaden, så er det ikke så mye arbeid som skal til neste gang.
Bramhams gruppe er tverrfaglig og strekker seg fra elektrofysiologi til proteomikk, bioinformatikk og adferdsstudier. Forskerne ønsker blant annet å inkorporere ekspertisen i norske FUGE-plattformer. Som navnet, Research Training Network, tilsier, er det en forskerutdanning tilknyttet prosjektet. Formålet er å gi stipendiater en bred bakgrunn fra feltet som vil utruste dem i forhold til videre stillinger, også innen industrien.
- Egentlig ville vi ha flere post.doc-stillinger, men EU ønsket flere doktorstipendiater. Dette var ett av punktene vi måtte forhandle om i innspurten. Vi fikk også vite her at budsjettet ble kuttet med 30 prosent, noe som visst også ble gjort i forhold til de andre prosjektene, sier Bramham, som likevel understreker at det absolutt var verdt strevet.
- Jeg tror det bare vil bli viktigere og viktigere å etablere gode europeiske forskernettverk, også i forhold til annen finansiering. Jeg er svært glad for den hjelpen vi har fått fra UiB i søknadsrunden. Det er mye å sette seg inn i, og det er ikke lett å holde oversikten, spesielt ikke i forhold til det politiske aspektet.
Stor betydning
Astrid Bårdgard bekrefter at Forskningsrådet nå legger stadig større vekt på deltakelse i EU-prosjekter, og at dette i økende grad også vil legge premissene for nasjonale programmer. EUs visjon er å skape en europeisk forskningsarena (ERA) og Forskningsrådet er nå med på flere nettverksprosjekter med forskningsråd i andre europeiske land, som tar sikte på å legge til rette for åpning av nasjonale programmer.
- Konkurransen i EU-programmene har nå hardnet til så det er viktig å starte posisjonering og søknadsplanlegging tidlig for å komme med i planlagde nettverk og for å påvirke prioriteringene. For at UiB ikke skal seile akterut i EU-forskningen må UiB sine forskere bli flinkere til å følge med i utlysningene og ta kontakt med Forskningsavdelingen for hjelp til å koordinere og delta i EU-søknader. En må være tidlig på banen og ha alliert seg med partnere internasjonalt allerede før utlysningen kommer eller helt i startfasen av disse, sier Bårdgard, som spesielt vil oppfordre SV- og medisinmiljøene til å bli å komme mer på banen.
På grunn av den harde konkurransen i alle programmene og innsnevring av forskningsprioriteringene som gjelder for NoE, IP og STREP, kreves det god kompetanse på søknadsutforming og til dels store ressurser å være koordinator for søknadene. Forskningsavdelingen assisterer gjerne i dette dersom folk er usikre på hvordan de skal gå frem.
- Vi har et profesjonelt apparat som kan reglene og utviklingen i programmene, og som til dels har god oversikt over forskningsprioriteringene som kommer eller eksisterer under de ulike tematiske områdene, sier hun, og legger til at det kan være en fordel å være en partner fremfor å ta koordineringsjobben selv.
- Selv om andre tar dette ansvaret er det likevel viktig å følge med i prosessen for å se at prosjektet blir utformet i henhold til forskernes interesser. Det gjelder å starte tidlig med forberedelsene. De første planleggingsmøter for en IP eller en NoE starter gjerne et halv til et år i forveien for å få det hele på plass, forteller Bårdgard.
Programmene er utlagt på CORDIS (se link nederst) Her kan en gå inn på de ulike programmene også se hva som er utlyst til en hver tid. For å se på prioriteringene og hva det kan søkes om er det ”Workprogramme” under hver utysning en skal konsentrere seg om.