Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Forskningsskipet Kronprins Haakon la fra kai i Tromsø mandag, med UiB-forskere om bord. Men egen tokttid har UiB fremdeles ikke, og ber nå departementet om hjelp.
– Kunnskapsdepartementet er godt kjent med vårt syn, sier UiB-rektor Dag Rune OIsen.
Synet er at UiB burde vært en stor bruker av det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon. I juni sendte Olsen og Tore Tungodden, assisterende universitetsdirektør, et brev til Kunnskapsdepartementet (KD). Her skriver de at «sett i forhold til både vår forskningshistorie og våre strategiske satsninger, finner vi det ikke unaturlig at UiB har minst like stor andel av dette fartøyet som noe annet norsk universitet. UiB ønsker derfor en medbestemmelses- og bruksdel på 20 % i dette fartøyet».
Mandag la forskningsskipet, som har kostet 1,4 milliarder kroner, ut fra kai i Tromsø. Det første toktet er i regi av forskningsprosjektet «Arven etter Nansen». Her er UiB en av partnerne, og det er derfor nå UiB-forskere om bord. Skipet eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet (HI). Det er HI, UiT og polarinstituttets tokttid ombord på Kronprins Haakon som brukes til tokt i regi av Arven etter Nansen. UiB bidrar i spleiselaget med tokttid på andre forskningsskip.
– I arbeidet med Arven etter Nansen har UiB vært en drivende partner. «Arven etter Nansen» er den største brukeren av Kronprins Haakon de neste fire årene. Allerede nå i høst skal UiB ha leder på et av toktene og nestleder på et annet, sier Tor Eldevik.
Han er professor ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret og nestleder for Arven etter Nansen.
Prosjektet handler om et Barentshav i endring. Ti partnere er med, og Forskningsrådet er med på økonomisiden.
Men forskningsskipet skal brukes til mer enn dette prosjektet. Universitetet i Tromsø har fått femti prosent av tokttiden.
– Vi mener at UiB bør være det samme som UiT, altså en stor bruker. Det nye skipet koster mye penger å drifte, og samtidig er ønsket at det skal være til havs så mye som mulig, sier Olsen.
– Vi er klar til å bidra finansielt, og mener vårt syn er rett og rimelig å fremme i et brev til departementet.
Ett seglingsdøgn vil koste om lag 200 000 kroner. Det betyr at tjue prosent av tokttiden vil koste mellom tolv og femten millioner kroner i året.
UiBs marine dekan Jarl Giske har tidligere sagt til På Høyden at det nok er de økonomiske realitetene som vil avgjøre forhandlingsklimaet. Foreløpig får ikke institusjonene ekstra driftsmidler til dyre tokt og må ta fra egne grunnbevilgninger.
– Vi sitter på gjerdet og venter på realitetene, har Giske sagt.
– Betyr det at UiB venter på at UiT skal finne ut at de ikke har råd til så mye tokttid?
– Det korte svaret på det er ja, sier Dag Rune Olsen.
UiB har også tidligere pekt på at universitetet bør få en stor del av tokttiden. Men KD har sagt at dette er noe institusjonene må rydde opp i selv. Avdelingsdirektør Rolf L. Larsen har tidligere vist til at regjeringen også har bevilget penger til oppgradering av FF Helmer Hanssen, som er UiTs skip, og at de to skipene til sammen bør gi alle institusjonene nok seilingstid.
– Polarforskningsmiljøene bør sette seg ned og finne ut av dette. Det får være grenser for hva departementet skal ta seg av, sier Larsen.
– Det har ikke skjedd noe annet enn at tiden har gått, sier Giske til På Høyden.
Han sier at på toktene som blir gjennomført i regi av Arven etter Nansen er det avklart når UiB-forskere skal delta. Men til vinteren skal Kronprins Haakon til Antarktis. UiB-forskere er i utgangspunktet ikke med dit.
– Men mange av våre forskere ønsker å delta, og det vil vi gjerne legge til rette for.Vi er i samtaler med både HI og Polarinstituttet om UiB-deltakelse på dette toktet. UiB er et stort polarforskningsuniversitet på verdensbasis, sier Giske.
Han sier at et slikt forskningsskip er svært viktig, og peker på at skipet blant annet er konstruert for å bruke utstyr som det bare er UiB som har, som rov-en Ægir.
– Er strategien å si at «dere kan få låne Ægir hvis vi får være med»?
– Det er nok ikke helt slik det foregår. Vi har samtaler på lavest mulig nivå, sier Giske.
– Kronprins Haakon kommer til å kunne brukes av andre, beroliger UiT-rektor Anne Husebekk.
Det store Antarktis-toktet til Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt begynner i slutten av november og varer et halvt år. Det betyr at UiT får en god del tokttid å «ta igjen» fra neste sommer.
– Det kan bli ledig kapasitet på UiTs brukstid etter Antarktis-toktet, det vurderes opp mot de enkelte forsknignsprosjektene og i toktkomiteen. Jeg tror forskningsskipet vil kunne bli brukt av mange ulike brukere, og på tokt knyttet til noen prosjekt, som Arven etter Nansen, vil det være forskere fra ulike institusjoner om bord samtidig.
– Hva tenker du om at UiB tar kontakt med KD for å fremme sitt syn?
– Så langt er skipet Nærings- og fiskeridepartementet sin eiendom, men det blir overført til Klima- og miljødepartementet, fordi det er Polarinstituttet som skal være eier. Men det kan tenkes at KD vil ta initiativt til å vurdere skipet som nasjonal infrastruktur. Jeg synes det er legalt at UiB både ønsker seg tid om bord og at dette blir vurdert, sier Husebekk.
På Høyden har tidligere skrevet om at institusjonene ønsker et felles, nasjonalt rederi for forskningsfartøyene.
– Det er ikke uvanlig å ha nasjonal infrastruktur i Norge, og det er mulig å tenke i den retningen også når det gjelder båter, sier Husebekk.