Institutt for fysikk og teknologi har sendt inn fem søknader. Det er flest frå UiB. Arkivfoto: Sandra Jecmenica

35 miljø kjempar om toppforsk-status

Hilde Kristin Strand Journalist På Høyden
Publisert

UiB har sendt inn 35 søknader til Forskingsrådet sitt nye toppforsk-program. Eitt kjem garantert gjennom nålauga.

Gode forskarar og forskingsmiljø skal få økonomiske rammer som gjer at dei kan jobba friare og over lengre tidsrom enn det som er vanleg i Forskingsrådet sine forskingsprosjekt.

Det er bakgrunnen for den nye kategorien under Forskingsrådet sin «fri prosjektstøtte»-kategori. Fripro toppforsk er finansiert av Fellesløftet III, der universiteta og forskingsinstitusjonane legg 750 millionar kroner i potten i løpet av sju år. Planen er at Kunnskapsdepartementet skal gjera det same.

Det vil seia at den årlege summen vil verta om lag 200 millionar kroner.

1,5 milliardar
– Me veit ikkje kor mykje me får. Men det kan vera naturleg å samanlikna med Fellesløftet I. Då gjekk me inn med 21 millionar, og fekk det same, totalt 42 millionar kroner, seier Sven-Egil Bøe, som leiar Kontor for budsjett.

Men om summen UiB ender opp med vert om lag 40 millionar, er det likevel vanskeleg å seia kor mange prosjekt det vert pengar til. Forskingsrådet legg opp til at prosjekta vil kunne få mellom 15 og 25 millionar kroner i støtte over fire-fem år, og skriv på nettsidene sine at kvart universitet vil å sjanse til å få gjennomført minst eitt prosjekt.

Tek dekanane med på råd
Fristen for den aller første toppforsk-utlysinga var førre veke. På lista frå UiB står det 35 prosjekt. Uni Research har sendt inn ein søknad, med Endre Tvinnereim som prosjektleiar. Men instituttsektoren er ikkje på same måte som universiteta sikra å få prosjekt.

– Lista me har sendt inn er ikkje ei prioritert rekkefølge. Søknadane vil verta evaluert av internasjonale panel, og deretter får institusjonane tilbake ei liste som viser kva karakter dei ulike prosjekta har fått, seier prorektor Anne Lise Fimreite.

Karakterskalaen går frå ein til sju, der sju er best. Når UiB-leiinga får karakterboka, kjem dei til å setja seg ned saman med dekanane for å avgjera kva miljø som skal få støtte.

– Ein kan sjå føre seg at det er fleire søknader som får toppscore enn me har pengar til, seier Fimreite.

– Korleis avgjer ein då kven som skal få toppforsk-status?

– Kvalitet, kvalitet, kvalitet, seier Fimreite, og legg til:

– Sjølv om det er fleire som får toppkarakterar, må det argumenterast for kvifor akkurat det eine eller andre prosjektet skal verta prioritert. I tidlegare tildelingar under felleløftet har universitetsleiinga prioritert prosjekta som får støtte åleine, men sidan fellesløftet denne gongen har ei anna innretting, ønskjer me å ha dekanane med.

Må søka ERC
Målet med toppforsk-ordninga er å få fleire norske forskarar som er blant dei internajsonalt leiiande på sitt felt. I vurderinga av søknadane vil det verta lagt vekt på om prosjektet og prosjektgruppa har eit slikt potensiale. Det er òg eit krav om at dei som er prosjektleiarar søkjer om ERC-midlar i løpet av prosjektperioden. Gjer ein ikkje det, vil ein ikkje kunne søkja Fripro att etter endt toppforsk-periode. Forskingsrådet legg òg vekt på at ein kan vera prosjektleiar for eit toppforsk-prosjekt og for eit Senter for framifrå forsking (SFF) samstundes. Neste SFF-utlysing er til hausten.

– Toppforsk er først og fremst miljøstøtte, og på sett og vis kan ein kalla det eit mini-SFF. Men nokre av dei som søkjer no, har truleg tenkt at dei vil velja toppforsk no, og så heller prøva seg på SFF ved eit seinare høve, seier Fimreite.

Desse har søkt

HF:
Jeroen van der Sluijs, Senter for vitenskapsteori: Deepening Science for Governance (SciGo)
Reidar Lie , FOF:Justice in pharmaceutical research and development (Pharma-Justice)
Arild Linneberg, LLE: Humanistic Legal Studies for Advanced Science

Mat.nat
Gunnar Bratbak, Institutt for biologi: Marine microbial Biodiversity, Evolution and Ecosystem Function (BEEF).
Katja Enberg, Institutt for biologi: Behavioural and life-history adaptations in the Anthropocene (BLHAA)
Vidar Jensen, Kjemisk institutt: Computational Design of Selective Catalysts for Bioactive Targets (SelCat)
Jan M. Nordbotten, Matematisk institutt: Thermo-Mechanical Subsurface Energy Storage (Themses).
Alexander Vasiliev, Matematisk institutt: Geometric Analysis and Applications.
Anna Lipniacka, IFT: Is there Life in Dark Matter? Targeting multi-component, self-interacting Dark Matter, on Earth and in the Sky.
Jan Petter Hansen, IFT:Quantum Control and Dynamics in Strong Fields and Complex Systems
Arne Graue, IFT: Upscaling CO2 Sequestration for More Sustainable Oil and Gas Production including Neutral Carbon Cycle Gas Exploitation
Dieter Roehrich, IFT: Clinical prototype of a proton CT based on a tracking calorimeter
Pawel Kosinski, IFT: Explosions of nanopowders: Modelling and experiments
Jostein Bakke, Institutt for geovitenskap: North East Greenland in a Warm Climate (GREEN)
Thomas Arnesen, Molekylærbiologisk institutt: N-terminal acetylation as a key physiological regulation mechanism (NterHorm)
Pinar Heggernes, Institutt for informatikk:TOPALGO: Excellence in algorithms on graph classes -New algorithmic theory of forbidden induced subgraphs

MOF:
Clive R. Bramham, Institutt for biomedisin: Molecular and optogenetic control of Arc protein: Decoding a master regulator of synaptic plasticity and cognition
Helg Wiig, Institutt for biomedisin: New actors in blood pressure regulation - The extracellular microenvironment, immune cells and lymphatics in skin
Cecilie Svanes, Institutt for global helse og samfunnsmedisin: The sins of the fathers: Epigenetic inheritance in asthma and allergies
Bettina Husebø, Institutt for global helse og samfunnsmedisin: Improving Home Time and Home Death for the Dying. A mixed-method effectiveness-implementation hybrid trial
Christian Vedeler, K1: Paraneoplastic cerebellar degeneration – an autoimmuneinduced neurodegenerative disease
Helga Salvesen, K2: aCANCERinCONTEXT - Drivers of carcinogenesis in obese
Eystein Husebye, K2: Unravelling monogenic autoimmune syndromes

Psykologi:
Marguerite Daniel, HEMIL: Climate change, childcare and positive deviance in the arid north of Ghana (PoDeCC)
Karsten Specht, Institutt for biologisk og medisinsk psykologi: Reshaping the brain: Neuroplasticity in the rehabilitation from developmental and acquired speech and language disorders
Rune Krumsvik, Institutt for pedagogikk: Learning and learning analytics in the digital age
Ståle Einarsen, Institutt for samfunnspsykologi: Workplace bullying: From mechanisms and moderators to problem treatment
Ståle Pallesen, Institutt for samfunnspsykologi: ILogHealth

SV:
Jostein Gripsrud, infomedia:THE IMMIGRATION ISSUE IN SCANDINAVIAN PUBLIC SPHERES 1970-2015 (SCANPUB)
Asbjørn Grønstad, informedia: A New Ethics for Biovisual Screens
Terje Tvedt, Institutt for geografi: Water-society relations and development trajectories: Addressing environmental reductionism in narratives about the Rise of the Modern World
Birgit Kopainsky, Institutt for geografi: Community based modelling.
Marit Skivenes, adm.org: Discretion and Child Protection

Sars-senteret:
Fabian Rentzsch: “The unrestricted neurogenic potential of a sea anemone as a novel approach to embryonic and regenerative neurogenesis” - prosjektets kortnavn er “Allnerve”.
Daniel Chourrout: “Accelerated Evolution in Chordates and the Origin of Larvaceans”

toppforsking fripro forskingsrådet forsking finansiering nyheter
På Høyden tester nå ut Commento som ny kommentarfeltløsning. Logg inn med en Google-konto eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under.

Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS