Alle søknader i fem år
Forskningsrådet har sett på alle søknader fra UiO, UiB, NTNU, UMB og UiT i en femårsperiode, skriver Universitetsavisa.
- Dette er et arbeidsdokument som vi blant annet har presentert for Divisjonstyret vitenskap. Vi er nysgjerrig på hvordan vi treffer fagmiljøene med våre utlysninger, og om hva de finner mest interessant å søke på. Det er regjeringens ambisjon at institusjonene blir flinkere til å tiltrekke seg eksterne midler, sier Hege Torp, avdelingsdirektør for instituttpolitikk og analyse.
Milliarder i potten
Et fåtall blant forskerne sitter med mesteparten av midlene. Dette skyldes ikke at noen tar alt. Den primære forklaringen er at så få søker.
Det kan virke som om overraskende få var interessert i de 35 milliarder kronene i potten til Norges forskningsråd i løpet av femårsperioden. 70 prosent av forskerne søkte ikke i det hele tatt i løpet av fem år. Av dem som søkte, var det mange gjengangere.
Forskningsrådets tall kan indikere at det nytter å søke, tross lav innvilgelsesprosent: Om lag halvparten av dem som søkte en eller flere ganger i perioden, oppnådde å få midler til ett eller flere forskerprosjekter.
Søkerfordelingen
Forskningsrådet har også sett på fordelingen av forskere (se faktaboks om hvem som er tatt med i undersøkelsen) på fagområde, og andel søknader. Realfag er litt flinkere til å søke enn humaniora.
• Humaniora har 12 prosent av forskerne ved de fem gamle universitetene, og 10 prosent av søknadene
• Matematikk og naturvitenskap har 20 prosent, og 29 prosent av søknadene.
Dette gjelder både potten for Fri prosjektstøtte (Fripro), og for programmene.
I femårsperioden konkurrerte institusjonene om nærmere 19 milliarder kroner innenfor “Fripro”. Til programsatsingene fantes det 16,5 milliarder å konkurrere om. Gjennomsnittlig prosjektstørrelse var 7 millioner kroner.
Profesjonelle søknadsskrivere
Tallene bekrefter langt på vei at minoriteten dominerer søknadsbunken, og dermed pengepotten. De fleste av de gamle traverne søkte om ett prosjekt, mens noen leverte flere søknader i femårsperioden. Flere forskere kan være involvert i samme søknad i ulik grad. Forskningsrådet har også sett på hvem som søkte om prosjektmidler, og hvem som er prosjektleder når prosjektet igangsettes.
Det var flere prosjektledere enn det var søknadsskrivere. Forskerprosjekter ser dermed ut til å spres ut på noen flere enn bare søkerne.
Til sammen 9 prosent av forskerne ved alle de fem universitetene jobber innenfor teknologi, mens de står for 24 prosent av søknadene under programsatsingene.
Forskningsmidler et must
Grunnfinansieringen til universitetene er ikke nok til at norske fagmiljøer kan hevde seg i internasjonal toppklasse, slo Handlingsromutvalget fast i 2010. Derfor er det viktig for forskere med høye ambisjoner å søke om eksterne midler. Samtidig er det forskjeller mellom ulike disipliner i behovet for eksterne midler.
Uansett blir ofte forskere og fagmiljøer målt etter hvor flinke de er til å tiltrekke seg ekstern finansiering.
Undersøkelsen «Forskerprosjekter for alle – eller for de få?» ble gjort allerede i januar i år, men har kun vært ment for internt bruk i forskningsrådet, og har ikke vært allment tilgjengelig.