Noe må gjøres med gjennomføring på flere studieprogrammer. Frafallet på enkelte utdanninger er skyhøyt. Konkurransepotten i høyere utdanning – utdanningsinsentivene – belønner institusjonene etter hvor mange studiepoeng studentene avlegger. En omlegging til heller å belønne gjennomføring til ferdig bachelor eller master kan bidra til å redusere frafallet, mener flere.
Straffer småfag, belønner proff.-utdanninger
En total omlegging fra studiepoeng til grader vil slå svært negativt ut for enkelte fakulteter og for enkelte institusjoner.
Vinnerne blir profesjonsutdanninger med mer fastlagt løp mot ferdig grad. Prestisjeutdanninger med høye inntakskrav har gjennomgående beskjedent frafall.
– Positiv til høyttenkning
Det vil komme en eller annen form for forandring, etter det På Høyden erfarer. Også partene i sektoren er åpne for å se på endringer i dagens finansieringssystem. Forskerforbundet finner ideen interessant.
– Det er positivt at ekspertgruppen ser ut til å ha forståelse av at man bør premiere studiekvalitet, og ikke bare kvantitet, sier leder Petter Aaslestad.
Aaslestad er professor ved Humanistisk fakultet i Trondheim, som sliter med samme frafallsproblematikk som sine søsterfakultet ellers i landet.
– Vi har imidlertid ikke konkludert ennå. Det er å ta det litt langt å si at vi er positive til ideen. En viktig innvending er hensynet til små fag. Det er en nøtt. Men på dette tidspunkt i prosessen setter vi pris på litt høyttenkning.
Foreslår 50-50-fordeling
Hvordan få et finansieringssystem som fremmer kvalitet i utdanningen, spør studentene. Norsk studentorganisasjon (NSO) vil ha omlegging til uttelling for gradsproduksjon på statlige universiteter og høyskoler. Det økonomiske insentivet for å produsere studiepoeng er for sterkt. Kostnadskategoriene for ulike typer utdanning gjenspeiler ikke de reelle kostnadene. Det inspirerer institusjonene til å igangsette kostnadseffektive utdanninger, mener NSO.
– Basisbevilgningens andel av totalen bør økes, og insentivandelen reduseres, sier Anders Kvernmo Langset. For at utslagene ikke skal bli for store, foreslår studentorganisasjonen en 50-50-fordeling av belønningen mellom studiepoengproduksjon og gradsproduksjon.
Kan bli bråk
– Blant lærestedene synes en utbredt oppfatning å være at dagens finansieringssystem fra 2003 har skapt forutsigbarhet. På møtet (Mellom ekspertgruppen og parter i sektoren på Gardermoen sist i september. Journ.anm.) tok i alle fall få læresteder til orde for radikale omlegginger, mens flere uttrykte seg positivt til å premiere gradsproduksjon i tillegg til studiepoengproduksjon, sier professor og utvalgsmedlem Bjørn Stensaker fra UiO.
– Eventuelle forslag til omlegginger vil nok ikke gå stille for seg blant institusjonene i en høringsrunde.
Det er de gamle breddeuniversitetene, med sin frie fagportefølje, som kan ha mest å tape, sammen med enkelte høyskoler.
UiB: Studenter flytter på seg
– Vi er Ikke helt avvisende til en omlegging av utdanningsinsentivet, men det må brukes med kløkt, sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.
Spørsmålet har ikke vært løftet opp til en formell behandling på UiB, men har vært diskutert.
En omlegging til å premiere gradsproduksjon reiser noen viktige problemstillinger: Hvem er det som skal få <<premien>> - fakultetet som studenten startet studiene på, eller fakultetet der han eller hun til slutt tar graden sin? Hva når studenten bytter institusjon halvveis i løpet? Problemet med at studenter naturlig nok migrerer, finnes det ikke enkle svar på, mener viserektoren.
– Vi må ikke komme dit, at det ikke lenger er rom for å bytte studium, sier Samdal. – Samtidig er det en rimelig modell å premiere gjennomføring.
– En delvis dreining gjennom 50-50 kan være et utgangspunkt for å diskutere en rimelig fordelingsnøkkel. Men det er ikke umiddelbart lett å se styrker ved en slik modell. Det er viktig at det ikke blir gråsoner for tolkning eller at nye ordninger ikke stimulerer til samarbeidet på tvers av institusjonene.
Vinnere og tapere
Av opptakskullet som påbegynte sin bachelorutdanning i 2009, var det bare om lag 40 prosent som fullførte på normert tid. Det er imidlertid stor variasjon mellom institusjonene, og mellom fakultetene. Derfor vil en omlegging slå ulikt ut.
Når gradsproduksjonen er liten, kan det bli en økonomisk svært vanskelig situasjon. Små institusjoner som Samisk høgskole og Høgskolen i Nesna har høy studiepoengproduksjon, med mellom 55-60 studiepoeng per student, viser KDs siste Tilstandsrapport. Men det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom høy produksjon av studiepoeng og antallet avlagte grader. Av 2008-kullet ved Høgskolen i Nesna, hadde kun 17 prosent avlagt grad fem år senere. Mange av studentene er på kortere studietilbud.
Det er stedvis høyt frafall på samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige studier. Men det er likevel humanistiske fag som har det største netto-tapet, ifølge KDs Tilstandsrapport for 2013.
Ekspertgruppen leverer til nyttår
Dagens regjering har satt ned en <<ekspertgruppe>> - faglig uavhengige norske og nordiske forskere som ikke representerer sektorinteressene. Mandatet inkluderer å foreslå økonomiske tiltak som kan få ned frafallet.
– Økonomisk uttelling for avlagte grader er blant de endringene som flere har foreslått, og som dermed diskuteres av ekspertgruppen. Gruppen legger frem sin rapport ved årsskiftet, ifølge KDs Torkel Nybakk Kvaal i sekretariatet for ekspertgruppen.
