Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Det var fanfare og kjeder, en kronprins, en minster og mye annet fintfolk samlet da professor Paul Gilroy ble overrakt årets Holbergpris onsdag ettermiddag.
Gilroy er professor i engelsk og amerikansk litteratur ved King’s College i London, og får prisen for sin banebrytende forskning innen flere felt. Det er kanskje rasisme-forskning han er mest kjent for.
— Hvorfor skal vi bekymre oss for rasismen i 2019, spurte Gilroy da På Høyden intervjuet han tidligere denne uken.
— Fordi den har kraft til å knuse de demokratiske institusjonene våre. Tankegods vi trodde var utdødd for flere tiår siden har vist seg å være i live, svarte han selv.
I takketalen sin, som Gilroy holdt etter å ha fått overrakt prisen fra Hans kongelige høyhet Kronprins Haakon, fortalte Gilroy om at han som skoleelev opplevde hverdagsrasisme. Skoletiden var ikke bare en suksess, sa han.
Men biblioteket ble viktig for unge Gilroy. Hver lørdag reiste han til det lokale biblioteket nord i London for å levere inn bøker og låne nye. I dag er det samme biblioteket et gledesløst sted med «self-service», der den eneste ansatte er en sikkerhetsvakt, beskrev professoren.
Prisvinneren overrasket alle da han takket på norsk:
— Takk for denne generøse og overraskende prisen, sa Gilroy.
Han sa også, riktignok på engelsk, at han håper prisen kan være viktig for andre som også forsker på rasismeproblematikk.
Det synes forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er et godt poeng.
— Det ene er anerkjennelse for det man selv har gjort, men jeg tror prisen er viktig for å kunne løfte frem et tema. I tillegg synes jeg det er viktig med en pris som gir anerkjennelse til vitenskap og forskere, sier Nybø til På Høyden.
UiB-rektor Dag Rune Olsen trakk fram konspirasjonsteorier og «fake news» i sin velkomsttale.
Dag Rune Olsen
— Vi skal stille spørsmål ved vedtatte sannheter. For å kunne gjøre det, trengs det fremragende forskning, sa Olsen.
Han pekte også på at det er viktig at forskere er aktive i den offentlige debatten, og trakk fram Gilroy som et eksempel på dette.
Gilroys forskningstema må sies å være relevant i dagens samfunnsdebatt. Statsråd Nybø sier til På Høyden at hun gleder seg til å ha prisvinneren til bords under kveldens bankett.
— Karen Uhlenbeck, som mottok Abelprisen, er en fremragende forsker. Men av de tre store vitenskapsprisene vi har i Norge; Abel, Kavli og Holberg, er det nok oftest vinneren av Holbergprisen som har forsket på et tema vanlige mennesker kan relatere seg til.
Samtidig med at vinneren av Holbergprisen offentliggjøres, offentliggjøres navnet på årets Nils Klim-pris-vinner. Utdelingen skjer også samme dag. Årets Nils Klim-pris gikk til den islandske filosofen Finnur Dellsén.
— Jeg liker at vi heier på de unge forskerne, sier Nybø.
Dellsén forsker i hovedsak på vitenskapsfilosofi. Han er ansatt som førsteamanuensis ved Islands universitet, og har også en bistilling ved Høgskolen i Innlandet.
— Filosofi, i hvert fall for meg, er å tenke gjennom ting for seg selv. Noen av det jeg har prøvd å tenke gjennom, er å finne måter å forstå og forklare moderne vitenskaps suksess sett i lys av dens historie, sa Dellsén i sin tale.