– Ordbøkene blir laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, som også finansierer LEXIN- prosjektet, og er spesielt beregnet for de med dårlige norskkunnskaper. Til denne gruppen er vanlige ordbøker ofte ikke tilstrekkelig for å lære seg språket, sier Tove Bjørneset som er prosjektleder for LEXIN.
Prosjektet har foregått ved AKSIS siden 1996.
Vokser stadig
Siden den første ordboken, som ble produsert for tamiler i 2002, er LEXIN- prosjektet utvidet med språkene engelsk, somali og to utgaver av kurdisk, i tillegg til de fire nye språkene. Alle ordbøkene er nettbasert og gratis, og de bøkene som senere utgis blir solgt til kostnadspris.
– Mens det i november i fjor gjennomsnittlig var 3311 besøkende på LEXIN– sidene per døgn, er tilsvarende tall for inneværende måned 3925. Antall søk på nettsidene har også gått opp i de nevnte månedene, noe som er svært gledelig, sier Bjørneset.
Det er spesielt bildesidene som gjør LEXIN- ordbøkene brukervennlige. Disse har gjort at også folk med svært dårlige språklige forutsetninger kan få utbytte av tilbudet. Nå vurderer AKSIS å ta i bruk lyd i nettordbøkene, i tillegg til at det planlegges å åpne for mobilsøk på ordene i databasen.
Få tigrinja-ordbøker tilgjengelig
– Vi har teknologien til begge deler, men må prioritere hva vi vil satse på ut ifra de økonomiske rammebetingelsene vi har. Til nå har mindre ordbøker, og mange språk, vært prioritert slik at flest mulig minoritetsgrupper får dekket et grunnleggende behov så tidlig som mulig. Etter hvert kan det bli aktuelt med større ordbøker, men dette er noe Utdanningsdirektoratet vurderer, sier hun.
Nazareth Amlesom Kifle er Ph.d-student i lingvistikk, og har de to siste årene jobbet deltid med å lage en ordbok fra norsk til tigrinja. Språket snakkes av rundt 6.5 millioner mennesker, hovedsakelig i Eritrea og Etiopia.
– Problemet er at tigrinja tradisjonelt har blitt nedprioritert i utdanningssystemet, og derfor er svært få skolebøker og avanserte ordbøker tilgjengelige på dette språket. Mange faguttrykk og avanserte ord utover dagligtale har sjeldent et eksplisitt uttrykk på tigrinja, og dette er et problem sier Kifle.
Utfordringene gjorde at hun brukte mye tid på å lete fram passende ord fra språk som ligner på tigrinja, og videre bruke disse som utgangspunkt for å lage nye ord. I tillegg til problemene rundt avansert språkbruk, var ofte også kulturelle ulikheter en utfordring.
Orgasme fra Bibelen
– Jeg fikk nylig en telefon fra en venninne som var på besøk i Italia. Hun og vennene hadde begynt å diskutere hva orgasme er på tigrinja. Problemet er at ingen snakker åpent om dette i landene vi kommer fra, og dermed finnes det heller ingen eksplisitte ord for det. Det som brukes i dagens ordbøker betyr egentlig bare ”høydepunkt”, noe som kan brukes til å beskrive veldig mange ulike hendelser. Jeg lette derfor i oversettelser mellom andre språk som ligner på tigrinja, og også i Bibelen, og fant der ord som beskrev orgasme. Ved å bruke en kombinasjon av disse forståelsene endte jeg opp med et nytt ord som er mer direkte. Da Bibelen er en bok mange mennesker leser og har respekt for, er det mer legitimt å oversette med utgangspunkt i ordene som brukes der, sier Kifle.
Hun peker også problemet med at svært mange fra Eritrea og Etiopia ikke snakker engelsk, og at det derfor er viktig med en ordbok som kan hjelpe dem i å lære seg norsk.
– Dette er av stor betydning for å integrere innvandrere inn i Norge. I tillegg føles det svært meningsfullt å kunne jobbe for at tigrinja blir et standardisert språk, avslutter hun.
