Fiskehelsebiologene vinner fram
I femten år har fiskehelsebiologene kjempet for å få reseptrett på lik linje med veterinærene. Den kampen er nå vunnet, og framtiden ser lys ut for yrkesgruppen.
– Tradisjonelt har veterinærene vært ansett som like kompetente som oss fiskehelsebiologer, men ikke omvendt. Når vi søker jobb, konkurrerer vi alltid med veterinærene. Store selskaper innen oppdrett og fiskehelsetjenesten trenger fagfolk som ikke bare kan gi råd og eventuelt pålegg, men også skrive ut vaksiner. Det er dette vi fiskehelsebiologer nå har fått rett til, å foreskrive medisin til akvatiske dyr. I framtiden tror jeg vi vil bli foretrukket framfor veterinærer, de har bred kompetanse, men vi har spisskompetanse på fisk, sier Vidar Aspehaug, som er stipendiat i fiskehelsebiologi ved UiB. Gjennom sitt engasjement i Fiskehelseforeningen og Tekna har Aspehaug vært svært delaktig i at veterinærenes gamle monopol nå er brutt.
Dermed blir fiskehelsebiologene den fjerde yrkesgruppen i Norge med rett til å rekvirere legemidler, etter leger, tannleger og veterinærer.
Komplett utdanning
Veterinærer utdannes ved Veterinærhøyskolen i Oslo. Fiskehelsebiologer utdannes ved universitetene i Bergen og Tromsø. Utdanningen ble etablert i 1990, på oppdrag fra Stortinget – man hadde behov for bedre kunnskap om helse og sykdomsforebygging i oppdrettsnæringen.
– Fra starten ble vi forespeilet retten til også å foreskrive legemidler, men dette var visstnok i strid med EØS-reglementet, ifølge Landbruksdepartementet. Det er denne siste kneiken som nå er tilbakelagt, og dermed har utdanningen og profesjonen vår blitt komplett. Fiskehelsebiologers målsetning er å serve hele oppdrettsnæringen, og det fullt ut. Denne seieren er en anerkjennelse av vårt miljø og vår kompetanse, og den vil også styrke fagmiljøet her ved UiB, understreker Aspehaug.
Store muligheter
Fiskehelsebiologer har aldri hatt problemer med å skaffe seg jobb etter endt 5-årig utdanning. Med reseptretten i boks ser framtiden ordentlig lys ut, slik Aspehaug ser det.
– Faget vil bli enda mer attraktivt nå, og mulighetene på arbeidsmarkedet enda bedre. Fiskehelsebiologer finnes i oppdrettsbransjen, forvaltningen og farmasøytisk industri. Nye muligheter åpner seg nå som reseptretten er på plass, ikke minst til å starte selvstendig virksomhet innen fiskehelsetjenesten. I det hele tatt investerer Norge mye kompetanse på oppdrett. Ingen andre land har en tilsvarende utdanning. De norske forskningsmiljøene er anerkjent verden over. Vaksineutvikling foregår i stor skala i samarbeid med miljøet her ved UiB, og fiskevaksiner eksporteres til land som Chile.
Samtidig utvider selve oppdrettsnæringen seg, påpeker Aspehaug.
– Eksport av fisk er Norges nest største inntekstkilde, etter oljeproduksjonen. Oppdrettsnæringen står for om lag førti prosent av totalverdien av fiskeeksport. Oppdrettsanlegg finnes langs hele kysten vår, og næringen bygges stadig ut. Hittil har fokuset vært på ørret og særlig laks, men nå er torsk for alvor på vei inn. Kveite vil også komme. Og da vil fagmiljøene vokse etter, for nye oppdrettsarter skaper nye utfordringer på sykdomssiden, med behov for utvikling av blant annet nye vaksiner. Så det vil bli stor etterspørsel etter fiskehelsebiologer framover, avslutter Vidar Aspehaug.