Flere gulrøtter i akademia
Både institusjonene og de faglige ansatte kan fra neste år av få enda flere ressurser tildelt etter hvor mye de produserer av undervisning, forskning og formidling.
Ny belønningssystemer for å øke effektiviteten og kvaliteten innen akademia er i ferd med å ta form både på nasjonalt og lokalt plan. Samtidig betyr dette kutt i grunnbudsjettene. Allerede fra neste år skal universitet og høyskoler inn i samme finansieringssystem, og antall vitenskapelige publikasjoner vil utgjøre en viktig del av budsjettets forskningskomponent. Også mer allmennrettet formidling skal gi økonomisk uttelling for institusjonene. Ved UiB arbeides det i tillegg med et system som belønner god undervisning, og det skal etter planen være på plass ved utgangen av 2006.
Penger for formidling
Universitetene og høyskolene venter nå spent på å få vite poengsummen sin etter at antall vitenskapelige publikasjoner i 2004 er sett opp mot autoritetsregisteret som nylig ble presentert av Universitets- og høyskolerådet. Resultatene vil sannsynligvis komme i slutten av måneden. Dette dokumentasjonssystemet for forskning vil få mye å si for hvordan departementet fordeler pengene sine utover sektoren, men det er først i statsbudsjettet for 2006 man vil se hvor stor effekten blir for den enkelte institusjonen. Erfaringen fra andre land tilsier at man vil få økt fokus på vitenskapelige publisering, men mange er skeptiske både til skillet mellom de publikasjonene som gir finansiell uttelling og ikke, og til om et slikt insentivsystem vil øke forskningskvaliteten.
Målet for departementet på sikt er et system som gir en kopling mellom budsjettuttelling og resultat for alle de tre hovedformålene for universitetene, både forskning, undervisning og formidling. I tillegg til produksjon av studiepoeng og vitenskapelig publisering, ønsker Utdannings- og forskningsdepartementet å få en egen komponent for belønning av formidling i finansieringen av universiteter og høgskoler. Et nasjonalt utvalg er nå i sving med å utvikle en indikatormodell for allmennrettet og brukerrettet formidling. Arbeidet skal være ferdig til 1. juli.
Dempe omfanget
Også på institusjonsnivå blir interne tildelinger av stillinger og driftsmidler stadig mer styrt etter produksjon av undervisning og forskning. Universitetsstyret i Oslo fordelte for eksempel på forrige styremøte 20 millioner kroner mellom fakultet, senter og museum basert på vitenskapelig publisering. UiO jobber også med en strategi som trolig vil bruke økonomiske insentiv for å øke den allmennrettede formidlingen.
I Bergen er universitetet mer tilbakeholden med å gi enkeltforskere store belønninger for formidling. Her er det uttalt at formidlingsansvaret skal ligge i linjen. På utdanningssiden er det imidlertid snakk om å premiere enkeltforskerne. Utdanningsstrategien til Universitetet i Bergen, som ble vedtatt på styremøtet i februar slår fast at UiB ved utgangen av 2006 skal sette i verk et belønningssystem for å fremme god undervisning.
Assisterende universitetsdirektør, Sverre Spildo peker på at endringene i finansieringssystemet fra departementet betyr at man også på institusjonsnivå må se de ulike funksjonene og resultatindikatorene i sammenheng. Arbeidet med å utvikle det lokale belønningssystemet for undervisning er derfor satt litt på vent inntil de nasjonale spillereglene for finansiering av universitet- og høyskoler er på plass.
– Hvor langt ned i organisasjonen vi skal gjøre bruk av incentivsystemer er et universitetspolitisk spørsmål som vi må ta stilling til senere. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om pengene fra departementet skal fordeles etter andre parametre så vil nok ikke forskjellen totalt sett bli så stor, sier Spildo, og legger til at man internt har forsøkt å dempe omfanget av incentivsystemer fordi mange desentraliserte systemer lett vil føre til skjevheter og rot.