Flere kvinnelige professorer ved UiB
15 prosent av professorene ved UiB er nå kvinner. Kvinneandelen har ligget på 13 prosent i flere år.
- Den største utfordringen for likestillingsarbeidet er nå å få flere ledige stillinger, slik at alle de professorkvalifiserte kvinnene har jobber å søke på, sier prorektor Rune Nilsen.
- Økningen fra 13 til 15 prosent kvinnelige professorer, selv om den er liten, gir grunnlag for en svak optimisme, sier likestillingsrådgiver ved UiB, Anne Marit Skarsbø.
Nye likestillingstall ble presentert for Universitetsstyret i møtet på Solstrand 19.februar. Den viser at kvinneandelen er økende både på stipendiat, post.doc og professornivå. Økningen i andelen kvinner som blir professorer har først og fremst skjedd gjennom opprykksordningen, som har gitt UiB 11 nye kvinner med professortittel. Det er større kvinneandel blant de internt rekrutterte enn de som er rekruttert eksternt. 31 prosent av de som har fått professoropprykk internt er kvinner. Dette er en gledelig utvikling, om den forsetter, sier Anne Marit Skarsbø.
Hun sier at det ennå er for tidlig å si noe sikkert om årsaker, men peker på at andelen kvinnelige førsteamanuenser har økt jevnt over en periode. Fra 1992 til 2003 økte kvinneandelen fra 10 til 31 prosent.
- Opprykksordningen holder ikke kvinner tilbake
- Tidligere har vi sett opprykksordningen som en viktig medvirkende årsak til at kvinneandelen blant professorene holdt seg lav, da det stadig var langt flere menn enn kvinner som kvalifiserte seg for opprykk. Den nye tendensen viser at det er viktig å legge forholdene bedre til rette for at kvinner i førsteamanuensisstillinger slik at de får frigjort tilstrekkelig tid til forskning, sier Skarsbø.
Hun mener nå at kjønnsbalansen i rekrutteringsstillingene i dag er god for universitetet, selv om det er en viss variasjon mellom fagmiljøene. Andelen kvinner i postdoktor-stillinger er igjen økende, etter at den i fjor sank. En årsak til tilbakegangen i 2002 kan ha vært at adgangen til å øremerke stillinger for kvinner opphørte etter vedtak i EFTA-domstolen. I fjor ble det tilsatt 31 nye postdoktorer ved UiB, og kvinner utgjorde over halvparten av de nytilsatte. På (doktorgradsnivå) stipendiatnivå har kvinneandelen ligget på rundt 40 prosent i mange år.
Generasjonsskifte
UiB bevilger nå 500.000 til tiltak for å rekruttere flere kvinner til vitenskapelige toppstillinger. Pengene vil i første rekke bli rettet inn mot førsteamanuensisgruppen. De kan brukes til kvalifiseringsstipend, frikjøp av undervisning, ekstra forskningsmidler, kompensasjon for merbelastning i forbindelse med komitearbeid, og annet som kan gi dem mer tid til forskning og viderekvalifisering. Midlene gjelder for 2004, og skal knyttes opp til fakultetenes egne planer for å rekruttere flere kvinner. Fakultetene må også gå inn med egne midler i tillegg.Til høsten vil det bli lagt frem et forslag til budsjett for hele handlingsplanen for resten av planperioden.
Skarsbø mener en medvirkende årsak til at likestillingsprosessen ser ut til å gå sakte på universitet er at det har vært så få faste stillinger å rekrutteres inn i.
- Vi står imidlertid overfor et generasjonsskifte, selv om det er en del variasjon også her mellom fagmiljøene. Dette byr på ulike utfordringer for fakultetene, og det er i denne prosessen viktig å ha et likestillingsperspektiv med i planene for nyrekruttering. Hvis ikke kan vi risikere å reprodusere den skjeve kjønnsbalansen i toppstillingene, sier Anne Marit Skarsbø.
Trenger flere stillinger
Prorektor Rune Nilsen mener utfordringen nå blir å skape flere stillinger som kan fange opp kvinner med tung og god forskningskompetanse.
- Vi ser nå at en høyere kvinneandel flytter seg oppover i systemet, men det er få professorater tilgjengelig, og det er flaskehalser i systemet. Vi har brukt en del faste stillinger på å tilby post.doc-stillinger til kvinner. Nå begynner disse kvinnene å bli ferdig med post.doc-periodene og vi må nå vurdere å lyse ut disse stillingene som amanuensis-stillinger. Det kan igjen føre til at vi ikke får rekruttert nok kvinner inn i post.doc-stillinger fordi det blir færre av disse. Det er totalrammen som er problemet og vi håper myndighetene begynner å røre på seg etter hvert i forhold til bevilgninger, sier Nilsen. Han understreker at Universitetsstyret vil være svært våkne i forhold til utvikling av likestillingsarbeidet ved UiB. Nilsen er for øvrig medlem av en ny komite opprettet av Utdannings- og forskningsdepartementet som skal arbeide for integrering av likestilling i universitets- og høyskolesektoren.