I alt var det 219 personer i midlertidige vitenskapelige stillinger ved UiB i august i år. Det er 32 færre enn i april i fjor. Vitenskapelige stillinger inkluderer forskere, førsteamanuenser, lektorer, lærere, professorer og vitenskapelige assistenter. Mellom kategoriene er det store forskjeller.
For mens det er langt færre førstelektorer og universitetslektorer i midlertidige kontrakter nå enn for 1 œ år siden, øker antall midlertidige forskere og førsteamanuenser. I august i år var det 115 midlertidig tilsatte forskere, mot 96 i april i 2010 – en økning på ca 20 prosent. Gruppen midlertidige førsteamanuenser økte fra 26 til 34 i samme periode, som tilsvarer en økning på 31 prosent (se figur nederst).
Tallene kommer frem i et brev UiB har sendt til Kunnskapsdepartementet (KD). Departementet har bedt de største universitetene melde inn tall og rapportere om hvordan det arbeides med å få ned antall ansatte i midlertidige stillinger. Materialet skal bakes inn i forslaget til neste års statsbudsjett.
Eksterne prosjekter
Det har lenge vært et mål for UiB å få ned antallet forskere i midlertidige stillinger. Mens rekrutteringsstillinger har vært en ønsket midlertidighet, har langvarige ansatteforhold i midlertidige forskerstillinger vært definert som problematisk.
Ifølge brevet til KD brukes de midlertidige forskerstillingene i ”tidsavgrensede eksternt finansierte prosjekter”, fordi de ikke er kombinerte undervisnings- og forskerstillinger. Videre kommer det frem at det ”er betydelig oppmerksomhet om tiltak for å redusere antall tilsatte i [midlertidige] forskerstillinger”. Samtidig er ”Omfanget av midlertidig tilsatte i administrative og tekniske stillingskategorier er lavt og i hovedsak vikarer.”
Problematikken rundt midlertidighet i forskerstillinger vil stå høyt på agendaen ved UiB i høst. Ulike alternativer for å redusere bruken av midlertidige tilsettinger i eksternt finansierte prosjekter skal konsekvensutredes. Samtidig skal ledelsen drøfte ulike modeller for samarbeid med randsoneselskapene og instituttsektoren.
Reduksjonen i antall midlertidig tilsatte universitetslektorer skyldes at flere er tilsatt i faste stillinger, særlig innen ex.phil. Det er også blitt 36 prosent færre vitenskapelige assistenter, fra 42 til 27 stillinger. I ”utgangspunktet ses det som uheldig at omfanget er redusert”, ifølge brevet. Forklaringen kan være at reduksjonen skyldes en økning i antall ansatte forskningsassistenter, og ledelsen vil vurdere forholdet mellom disse stillingene nærmere.
Artikkelen fortsetter under tabellen
Tabellen viser fordelingen av midlertidig tilsatte etter stillingskategori. Flytt pilen over søylene og du ser de eksakte tallene for hver søyle.
Brevet til KD er undertegnet prorektor Berit Rokne og universitetsdirektør Kari Tove Elvbakken. Det har ikke lyktes På Høyden å få en kommentar.
KD har også bedt om tall på hvor mange personer som hittil har gått over fra midlertidig stilling til fast jobb. Universitetene melder tilbake at de ikke har tall på dette, og at det er tidlig for å se noen klar effekt av tiltakene som er satt i verk.
Nedgang ved NTNU
Ved NTNU har tallet på midlertidig ansatte sunket med nesten 60 årsverk de siste årene. I midten av juni i år var det 451 midlertidige årsverk ved NTNU. Til sammenlikning var tallet i oktober 2009 på 507 årsverk. Antallet i forsknings- og undervisningsstillinger har gått ned med vel 16 prosent, til 245,5 årsverk i perioden.
Det viser oversikten som NTNU nylig har oversendt KD.
Tallene er basert på offisiell statistikk, og nøyaktig oversikt over hva som har skjedd hvor er uvisst. Seniorrådgiver Petter Wiig i personalavdelingen ved NTNU sier til Universitetsavisa at det er flere årsaker til nedgangen.
– Noen midlertidige har fått omgjort stillingene sine til faste. Andre har sluttet og stillingen er deretter gjort om til fast og så utlyst som det. I andre tilfeller har midlertidige sluttet og stillingen blitt inndratt av økonomiske grunner, sier Wiig til Universitetsavisa.
I et forsøk på å redusere omfanget vedtok styret ved NTNU nye retningslinjer for slike stillinger i mai i år. Petter Wiig mener det må være oppløftende at det har skjedd en tydelig reduksjon allerede før styrevedtaket ble satt ut i livet.
– Trenger litt midlertidighet
Styret drøftet flere muligheter som kunne bedre situasjonen og sikre mer forutsigbarhet for de som havner i midlertidig-kategorien. Å sette av midler til lønn for eksternt finansiert ansatte under kortvarig prosjekttørke, var et alternativ. Et annet var muligheten for i større grad å lyse ut eksternt finansierte stillinger. Tjenestemannsloven åpner for tilsetting uten kunngjøring. Utlysning kan sikre at de som derved rekrutteres har høyere kompetanse – og dermed lettere kan få fast tilsetting. Lengre tilsettingskontrakter for å kunne redusere antallet kontrakter for den enkelte, ble også drøftet.
I følge Wiig kommer en ikke helt unna midlertidighet.
– Noe må ha - ikke minst knyttet til vikarer og eksternt finansierte prosjekter, sier han.
En arbeidsgruppe skal følge opp videre for å få ned antall unødvendige tilsettinger.
– Et tilleggsmål vil være å komme frem til punkter til en anstendig personalpolitikk for de som tross alt er og skal være midlertidige tilsatt, sier Wiig.
Permisjons-dilemma ved UiO
Ved Universitetet i Oslo var det 1360 midlertidig tilsatte arbeidstakere i vår. Sytti prosent av disse er vitenskapelige stillinger. I snitt gir det en andel på 21 prosent av den totale staben. Størst er antallet på Det medisinske- og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. UiO har ikke levert fra seg sammenlignbare tall fra tidligere år.
480 arbeidstakere ved UiO har vært sammenhengende midlertidig ansatt i over fire år. 90 prosent av disse står i vitenskapelig stilling. Nå går diskusjonene om hva som er eventuelt uønsket midlertidighet og tiltak for å få den ned.
Dette byr på et dilemma for UiO: Det viser seg at av rundt 500 permisjoner registrert ved UiO per i dag, er rundt 200 ikke knyttet til lov- eller avtalefestede rettigheter. Disse permisjonene er i snitt 300 dager per arbeidstaker, og medfører et sannsynlig vikarbehov. UiOs ledelse spør seg nå om det å behandle permisjonssøknadene strengere kan være et middel til å få ned omfanget av midlertidighet. Samtidig er fleksible permisjonsordninger et gode for faste arbeidstakere.
Ekstern økning i Tromsø
I Tromsø har universitetsledelsen gjennomgått alle midlertidige tilsettelsesforhold, og ryddet i tilfeller av ulovlig midlertidig tilsetting. Totaltallene fra UiT viser en reduksjon på 24,6 midlertidige årsverk over statsøkonomien fra 2009 til i fjor. Reduksjonen gjelder alle typer stillinger, og ledelsen mener nedgangen skyldes gjennomgangen de har hatt.
Fra 2009 har det i midlertid skjedd en nesten like stor økning i antall midlertidige årsverk som er finansiert med eksterne midler. Forsker- og ingeniørkoder, samt støttestillinger, utgjør hoveddelen av de nå 412 årsverkene. Økningen henger sammen med økt bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet.
