En knapp uke er gått siden Alf Gunvald Nilsen ved Sosiologisk institutt mottok en trussel etter at han hadde en kronikk på trykk i The Guardian der han koblet Frps fremgang under stortingsvalget med Anders Behring Breivik og 22. juli. Da norske medier snappet saken, eksploderte det. På bt.no har artikkelen fått 519 kommentarer. Nilsen fikk en trussel på e-post som gjorde at instituttet valgte å stenge dørene og forelesningen han skulle ha dagen etter ble avlyst.
Fikk flere e-poster
Nilsen ønsker selv ikke å kommentere saken.
– Han mottok flere e-poster, noen av dem var hissige. De direkte tilbakemeldingene kom særlig etter at norske medier skrev om saken, sier Karen Christensen, instituttleder ved Sosiologisk institutt.
Hun sier at det ikke er uvanlig at forskere mottar tilbakemeldinger når de ytrer seg i det offentlige rom.
– Jeg tror det gjelder spesielt for oss samfunnsvitere. Å være kritisk ligger i fagene våre, og mange av oss jobber med felt der det blir debatt, sier Christensen.
– Er trusler og gufne tilbakemeldinger noe man må regne med?
– Det er i hvert fall noe man kan risikere. Men prinsippet om ytringsfrihet er viktig – vi skal ha lov til å uttale oss, sier Christensen.
Hun sier at den moderne mediehverdagen gjør at det kommer flere tilbakemeldinger enn før. På Internett kan saker kommenteres og debatteres – uten at man vet hvem som ytrer seg. Det er bare et tastetrykk.
– Drapstrussel
– Kan du si noe om innholdet i trusselen Nilsen fikk?
– Det vil jeg helst ikke gjøre, da åpner jeg for tolkning. Dette er en intern, ledermessig vurdering,og derfor ønsker vi ikke å gå ut med dette. Men som leder måtte jeg tolke dette i verste mening – og da var det en trussel på livet. Den ble sendt som en anonym e-post direkte til Nilsen, sier Christensen.
– Kommer denne trusselen til å gjøre noe med måten dere uttaler dere på?
– Jeg tror ikke det vil endre noe. Å delta i offentlige debatter ligger både i tradisjonen vår og er en forpliktelse. Vi trenger ikke være enige om på hvilket grunnlag man uttaler seg, men man skal ha rett til å komme med ytringer, sier Christensen.
Hun sier at instituttet vil reflektere over hva de vil gjøre i forhold til betente saker. Instituttet er nå åpnet igjen, og alt er tilbake til normalen. Men instituttlederen sier at det blir foretatt en løpende vurdering dersom det skjer nye ting.
Tar trusler med stor ro
– Jeg får til tider anonyme brev med beskjed om at jeg skal brenne i helvete, sier Dag Øistein Endsjø.
Han er professor i religionsvitenskap, og kjent som en aktiv samfunnsdebattant.
– Har du fått drapstrusler?
– Det er lenge siden. Men de som truer, er jo sjelden de som gjør noe. Det er selvsagt en uting at man får slike tilbakemeldinger, men jeg tar det med stor ro, sier Endsjø.
Han sier at da han sammen med flere andre for noen år siden gikk aktivt ut mot øremerking av universitetsstillinger til det ene kjønn ved UiO, ble noen av dem truet med at de aldri kom til å bli ansatt ved den institusjonen.
– Det er vel den trusselen som har føltes mest reell.
Også Frank Aarebrot, professor i sammenlignende politikk, får mange ulike tilbakemeldinger. Denne uken stilte han på internasjonal pressekonferanse sammen med Frp.
– Venter du å få tilbakemeldinger etter det?
– Nei, det bekymrer meg ikke. Jeg har gode venner i de fleste partier. Når noen kommer med en trussel er det som oftest ganske enkelt å finne ut hvilken politisk tilhørighet vedkommende har. Da er det lett for meg å ringe til partisekretærene og finne ut hvem vedkommende kan være, sier Aarebrot.
– Dersom samme person ringer en gang til, pleier jeg å si «hei, er det deg», og så nevne vedkommendes navn. Da kommer det et gisp i telefonen, humrer professoren.
Redd de med ressurser
Aarebrot har fått tilbakemeldinger av ymse art i mange år, og mener at de som står bak dem er usle, feige og ynkelige.
– De tør jo ikke å si navnet sitt.
Aarebrot pleier å svare, i hvert fall på skriftlige kommentarer, med akademisk, dannet språkbruk. Men da han hadde små barn, syntes han det var ubehagelig når noen ringte hjem og kom med karakteristikker av han og familien.
– Det vi forskere mottar, er bare en brøkdel av det politikerne får. Jeg har stor respekt for Thorvald Stoltenberg, som i alle dager har hatt åpen telefon. Men samtidig mener jeg at det er fornuftig av politikere med små barn å ha hemmelig telefonnummer, sier Aarebrot.
Han sier at han aldri har oppfattet dem som kommer med gufne tilbakemeldinger som farlige. Men en gang kontaktet han politiet.
– Jeg fikk en e-post fra en mann som jeg fant ut at var svært formuende. Da tenkte jeg at han var i stand til å leie noen til å gjøre noe med meg. Det er tipset mitt til andre som får slike tilbakemeldinger: Ikke gå til pressen, det er greit å løse slike saker selv. Men dersom man oppdager at noen har ressurser, enten i form av penger eller tilhørighet til en organisasjon, da kan det være lurt å gjøre politiet oppmerksomme på dem, sier Aarebrot.
