Flertallet vil gå inn for «bedriftsmodellen»
I morgen legger Ryssdalutvalget frem sin innstilling om framtidig styring og organisering av norske universiteter og høyskoler. I dag presenterer Dagsavisen hovedtrekkene. I følge avisen vil et flertall gå inn for løsrivelse fra staten og fjerning av gratisprinsippet i høyere utdanning.
Utvalget skulle opprinnelig lagt sin innstilling på bordet 1. september, men intern strid og uenighet på sentrale punkter, gjorde imidlertid at utvalget ba om utsettelse til 23. september. Da leveres innstillingen til Utdanningsminister Kristin Clemet. Dagsavisen kunne imidlertid i dag fortelle at innstillingen er delt, med et flertall på sju medlemmer, og et mindretall på tre.
Flertallet vil at den enkelte institusjon gjøres om til en stiftelse eller et stiftelseslignende organ og foreslår en særlov, der man vedtar hvordan institusjonene skal organiseres. Mindretallet vil opprettholde dagens modell der staten eier universitetene som mottar statlige overføringer.
Flertallet ønsker å gå bort fra todelt ledelse og vil at man ansetter rektor som får både faglig og økonomisk ansvar.
De åpner også for egenbetaling fra studenter. Vilkåret er imidlertid at virksomheten ikke er fullfinansiert av staten. Det kan heller ikke kreves egenbetaling når offentlige myndigheter eller andre har satt som betingelse for sin økonomiske støtte at virksomheten skal være gratis.
Jan Fridthjof Bernt professor i rettsvitenskap ved UiB, med forvaltningsrett som spesialområde, sier til Dagsvaisen at disse forslagene vil føre til store omveltninger innenfor organiseringen av høyere utdanning: Større vekt på egenfinansiering av institusjonene, økt studiebetaling og bortfall av gratisprinsippet, desentralisering av norsk forsknings- og utdanningspolitikk, mer ansvar for den enkelte institusjon, politisk fraskrivelse av ansvaret for å gi tilstrekkelige økonomiske betingelser, en favorisering av læresteder i urbane strøk og en svekkelse av muligheten for å møte konkurransen fra utenlandske aktører.
– Vi vil oppleve en tøffere kamp om kronene gjennom skjulte budsjettkanaler og skjult maktutøvelse. Årsaken ligger i mangelen på ryddige spilleregler for forholdet mellom institusjonene og departementet, og svekket politisk ansvar, sier Bernt som mener den foreslåtte fristillingen på mange måter er en «skinnfrihet».
Han er også bekymret for enleder-modellen.
– Det vil føre til en institusjonsledelse med så svake forbindelseslinjer til den faglige virksomheten, og dermed så liten faglig legitimitet, at den ikke kan utøve noe effektivt lederskap når det gjelder utvikling av fagene, sier Bernt til Dagsavisen.