Blir sittende rektor Ole Petter Ottersen valgt for en ny periode, eller er studenter og ansatte på UiO klare for et regimeskifte?
Uniforum loddet stemningen med en nettbasert, anonym spørreundersøkelse.
Gjør det best hos forskerne
Undersøkelsen gir en tydelig pekepinn på at Ottersen ligger godt an. Støtte har han foreløpig hos 61,14 prosent av de vitenskapelige ansatte, 49,32 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 22,41 prosent av studentene.
Vederhus er til sammenligning støttet av 9,57 prosent av de vitenskapelige, 11,65 prosent av de teknisk-administrative og 22,22 prosent av studentene.
Med et ørlite flertall foretrekkes Ottersen altså også av studentene.
IKKE ALLES FAVORITT: Nær 40 prosent av forskerne som svarte på undersøkelsen, oppgir ikke at de skal stemme på Ole Petter Ottersen. Han ligger likevel an til å gå seirende ut av rektorvalgkampen. (arkivfoto) Foto: Ola Sæther
Mange har ikke bestemt seg
Relativt mange har for øvrig ikke bestemt seg for hvem de vil stemme på. Det gjelder 17,79 prosent av de vitenskapelige ansatte, 28,75 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 29,26 prosent av studentene. Andre oppgir at de ikke skal stemme, eller at de skal stemme blankt.
Det betyr at en nokså stor gruppe studenter og ansatte ikke uten videre ønsker seg fire nye år med Ottersen, som vanligvis går for å være svært populær både innad på universitetet og utad i samfunnet. Det gjelder 38,86 prosent av de vitenskapelige, 50,68 prosent av de teknisk-administrative og 77,59 prosent av studentene.
Må rektor være professor?
Til tross for at Universitets- og høgskoleloven av 1995 åpner for at hvem som helst kan stille til valg som rektor ved UiO, har muligheten til nå ikke vært benyttet av andre enn professorer.
Vi spurte om de ansatte og studentene mener at rektor må være professor, og la også inn svaralternativet «nei, men vedkommende må ha bakgrunn som forsker». Til sammen mente 71,09 prosent av de vitenskapelige ansatte, 37,64 prosent av de teknisk-administrative ansatte og 33,21 prosent av studentene at rektor må være professor eller ha bakgrunn som forsker. 40,24 prosent av de vitenskapelige ansatte mente at rektor må være professor.
Stor uenighet om vekting
Stemmene i rektorvalget vektes slik: Vitenskapelig ansatte (53 prosent), studenter (25 prosent) og teknisk-administrative ansatte (22 prosent).
49,75 prosent av de teknisk-administrative ansatte mente det ikke er rettferdig at de vitenskapelige ansattes stemmer teller mest. 82,39 prosent av de vitenskapelige ansatte var derimot enige i at det er rettferdig, mens 47,96 prosent av studentene svarte det samme.
Universitets- og høgskoleloven sier for øvrig at universitetenes styrer står fritt til å vedta vektinger av stemmene innfor rammene vitenskapelige ansatte (51–71 prosent), teknisk-administrative ansatte (5–25 prosent) og studenter (15–30 prosent).
Vil velge, ikke ansette
Et klart flertall av de som har besvart Uniforums undersøkelse, ønsker å velge sin rektor. Det gjelder 75,64 prosent av de vitenskapelige, 61,74 prosent av de teknisk-administrative og 65,24 prosent av studentene.
Universitets- og høgskoleloven åpner for at universitetene selv kan bestemme om de vil ha valgt eller ansatt rektor. Ved ansatt rektor er det universitetets styre som foretar utlysning og ansettelse, en løsning som er valgt på NTNU.
Upopulært spørsmål
Overfladisk går det an å skille og Ottersens og Vederhus’ kjernesaker inn i henholdsvis forskning og utdanning. Vi spurte derfor om hvilken av de fire hjørnestenene i tiårsplanen Strategi 2020, forskning, utdanning, formidling og innovasjon, respondentene mente var viktigst.
Spørsmålet var upopulært. Under «eventuelt» oppgir svært mange at det ikke er mulig å skille mellom hva som er viktigst av forskning og utdanning.
Flertallet blant de vitenskapelige ansatte svarte likevel forskning (55,39 prosent), mens flertallet av studentene og de teknisk-administrative ansatte svarte utdanning (henholdsvis 65,19 og 49,07 prosent).