Den 25. januar skal høstens doktorer kreeres under en seremoni i Håkonshallen. De vil være en del av et kull hvor 53 prosent av doktorene er kvinner.
– At kvinnene er i flertall tror jeg vil bli en trend fremover, sier rektor Sigmund Grønmo til Aktuelt.
Bare en gang tidligere i UiBs historie, i 2008, har flere kvinner enn menn tatt doktorgraden ved universitetet.
– Kjønnsbalanse
– At så mange kvinner tar doktorgraden henger sammen med at kvinneandelen blant studentene har vært stadig økende og nå er godt over 60 prosent. At vi nå har nådd målet om kjønnsbalanse er fint, sier Sigmund Grønmo.
Selv om kvinneandelen er høy blant studentene og de disputerende, er det store forskjeller mellom fakultetene. På Det medisinsk-odontologiske fakultet disputerer flest kvinner. På Det matematisk-naturvitenskapelige er menn i flertall. Ifølge Grønmo arbeider UiB med å utjevne forskjellene.
– Som en del av det generelle arbeidet med å motivere til større søkning til matematisk-naturvitenskapelige studier legger vi også vekt på å få flere kvinnelige søkere, sier Grønmo til Aktuelt.
Hvor blir kvinnene av?
UiB har fremdeles et stykke igjen når det kommer til kjønnsbalanse blant professorene. Her er forskjellene større - tre av fire professorer ved UiB menn.
– Vi har en omfattende handlingsplan for likestilling, med mange tiltak for å øke kvinneandelen, særlig blant professorene. Vi legger spesielt til rette for kvalifiseringsordninger for kvinnelige postdoktorer og førsteamanuenser. Kvinneandelen blant professorene har økt fra rundt 15 prosent for få år siden til rundt 25 prosent nå, sier Grønmo til Aktuelt.
Tar grep fra toppen
Også på nasjonalt nivå arbeides det med å rekruttere flere kvinner. Forskningsrådet har utarbeidet en egen policy for rådets arbeid for likestilling i forskning. BALANSE-satsingen, som Forskningsrådet har tatt initiativ til, er også rettet mot å øke andelen kvinner i faglige toppstillinger og forskningsledelse.
På Høyden har tidligere fått opplyst at Kunnskapsdepartementet har iverksatt en incentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Formålet er å premiere universiteter og høyskoler ved at ny tilsetting av kvinner i fast stilling i de høyere vitenskapelige stillingene utløser inntil 300 000 kr per stilling til institusjonen.
