20 til 30 prosent mer nedbør over den nordlige halvkule, tror FNs klimapanel. Hvordan kommer antatte endringer i klimaet til å påvirke hyppigheten og størrelsen på fremtidige flommer? Det er av de endringene FNs klimapanel er mest i villrede over, skriver UiB-forskerne Øyvind Paasche, leder for Bergen Maritime Forskinngsklynge, og Eivind W. Støren, i en kronikk i Dagsavisen.
Moderat stigning, så rask redusering
UiB-studien (les studien som vedlegg til denne saken) har sett på flomhyppighet over tusener av år på Østlandet, basert på fortidsdata som strekker seg lengre tilbake enn klimamodellenes.
Flomfrekvensen over en lang periode er avhengig av vinternedbøren. Forskerne finner at det i en varmere fortid var relativt lite flom. Den typiske flommen på Østlandet er resultatet av snøsmeltingen i fjellet. Men hva skjer i et forventet, varmere klima når nedbøren kommer som regn, og ikke snø?
Funnene tyder på at hyppigheten stiger moderat de neste 40 til 70 årene, men at hyppigheten deretter reduseres signifikant.
På den annen side: Mer nedbør kan resultere i andre typer flommer, andre steder.
Klimadebattens <<villere og våtere>> blir for enkelt, mener Støren.
– Det er ikke gitt at våtere vintre gir mer flom.
Denne studien tegner kanskje et mer optimistisk bilde for deler av Østlandet, ved at denne typen flommer etterhvert reduseres, ifølge Støren.
Politiske og økonomiske implikasjoner
– Det er på tide å ta debatten videre, fra spørsmålet om endringene er menneskeskapte eller ikke, til hvordan vi best kan tilpasse oss endringene som kommer, mener Støren.
Studien kan bidra til kunnskapsgrunnlag som mangler i FNs klimapanel. Ved å se på lengre tidsserier, kan man drive bedre samfunnsplanlegging.
Dette er særlig viktig for Norge. Ifølge kronikkforfatterne, kostet storflommen i 1995 på Østlandet 1,8 milliarder kroner, og forsikringsselskapene betalte over 400 millioner kroner etter 2000 skademeldinger bare i forbindelse med vårflommen sist år.
