Flytter grenser med ultralyd

På Forskningsdagenes forskningstorg er nemlig Slagforskningsgruppen ved Haukeland universitetssykehus’ Senter for nevrovaskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen og NevroNor til stede for å vise frem hva som skjer inni blodårene.

– Det vi viser frem er nevrovaskulær forskning, altså slagforskning, forteller professor Lars Thomassen.

De har med seg en ultralydmaskin som kan vise bilder av halspulsåren og hjernens pulsårer.

Les om arrangementene du ikke må gå glipp av

– Da kan vi studere blodåreveggen. Der kan vi se «det søte liv» – røyking, junkfood, kolesterolavleiringer, dårlige vaner. Det er slikt som legger seg på innsiden og skaper det som ofte kalles åreforkalkninger, forklarer Thomassen.

(Saken fortsetter under bildet)

Da På Høyden var innom forskningstorget torsdag ettermiddag var riggingen godt i gang.

Blodets elveløp
Med ultralyd kan de også se hvordan blodet pulserer i årene.

– Det er akkurat som en elv. Noen steder er det fredelige strøk, andre steder er det innskrenkinger og heftige strømmer og stryk. Vi kan også registrere blodpropper som fyker rundt, sier professoren.

En av stipendiatene som skal bemanne forskningsstasjonen starter i november opp et nytt forskningsprosjekt.

– Vi vet at lydbølger kan gjøre ting. De brukes mot vonde muskler, mot nyrestein eller for å behandle en skadet akilleshæl. Når vi vet at ultralyd har en effekt kan vi sende bølgene mot en blodpropp og løse den opp. Det begynte som en beskrivelse av hva som foregår, nå dreier det i retning av at vi skal gjøre noe med dette, forteller han.

U(r)norsk?
Hva legger folk i det å være norsk? Er det noen spesielle kjennetegn ved «norskhet»? Hvordan definerer vi hvem som er norsk og hvem som er innvandrer?

«Opplever innvandrerungdom å komme i kulturkonflikt oftere med etniske nordmenn eller med andre innvandrere med en annen kulturell bakgrunn?» spurte Alisa Mujanic, elev ved Mysen videregående skole. Det mente juryen for Holbergprisen i skolen var innledningen til et «glimrende forskningsprosjekt som tilfører ny viten og nye perspektiver til sitt emne», og hennes prosjekt ble enstemmig kåret til årets beste.

Nå er det utgangspunktet for en forskningsstasjon under Forskningsdagene.

I samarbeid med Sosiologisk institutt ved UiB og Holbergprisen skal Alisa Mujanic få folk til å tenke gjennom disse spørsmålene på forskningstorget.

– For å få i gang refleksjonen skal vi vise en rekke bilder og høre om folk mener det er norske motiver eller ikke, forteller Barbara Wendelbo i Holbergprisen i skolen.

Noen av bildene skal være prototypiske norske, nærmest norske ikoner. Andre vil vise mer fremmede kulturer.

(Saken fortsetter under bildet)

Barbara Wendelbo gjør klar forskningsstasjonen hvor de spør om hva vi legger i uttrykket «å være norsk».

Konkretisert
– Vi vil at folk skal ta stilling til hvorfor noe er norsk. Og andre bilder vil være uklare, kanskje ikke så norske som vi teker oss. Vi er ofte veldig bastante til å konkludere, men vi er blitt mer blandingskultur, sier hun.

Å lage en forskningsstasjon som skal få barn og ungdom til å reflektere rundt det å være norsk er ikke bare enkelt.

– Samfunnsfagene og de humanistiske fagene er ofte analyse og refleksjoner over samfunnsspørsmål og begreper. Det er ingen smell i eksperimentene, så det kan være utfordrende å få de unge i dialog. Men dette er jo ting de går oppe i hver dag, de har det tett på seg. Det er spørsmål de fint kan reflektere over. Utfordringen er å ha blikkfang som får dem til å stoppe opp.  Det må være lettfattelig og konkret, gå raskt og gripe litt til sansene, sier Wendelbo.

Fem UiB-stasjoner
I tillegg er UiB involvert i tre andre forskningsstasjoner:

• Hvorfor er bæsjen brun? Hva skjer egentlig med maten etter at vi har spist? På forskningsstasjonen finner du modeller av tarmer i naturlig størrelse, og luktprøver på noen av de kjemiske forbindelsene som gir bæsjene de ulike luktene. v/Institutt for indremedisin, Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.
• Alternativer til dyreforsøk: Forskere rundt om i verden arbeider med å utvikle alternativer til dyreforsøk. På denne forskningsstasjonen møter du mange dyr, men ingen av dem er eller har vært levende. v/Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen.
• Kjemi i alt: Kan olje og vann blandes? Hva er en flamme? Hva gir blomstene farger? Alt vi ser rundt oss er bygget opp av molekyler, som igjen er bygget opp av atomer. I kjemien forsøker man å forstå hvordan molekyler og atomer oppfører seg, og hvordan de reagerer med hverandre. Her utforskes de kjemiske reaksjonene som skjer rundt oss hver dag. v/Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen.

Forskningstorget på Festplassen er fredag kun åpent for påmeldte skoler, men lørdag mellom 11.30 og 16.00 er torget åpent for alle.

Torsdag ettermiddag var mange i sving for å få sine forskningsstasjoner i stand til forskningstorget åpnet fredag.