Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
«Du er stygg. Du er dum. Du må dø.» Slike beskjeder kan pasienter med hørselshallusinasjoner høre, sier den nederlandske professoren Iris Sommer. Sammen med UiB-professor Kenneth Hugdahl vil hun finne en behandling for pasienter som plages av stemmer i hodet.
Stemmene i holdet kan være truende, kommanderende. De sier de styggeste ting. De kan gi ordrer om å hoppe ut fra taket. Eller befalinger om å skade andre mennesker. Hørselshallusinasjoner, eller auditive hallusinasjoner som de også kalles, kan være farlige.
Noen tror det er en gud som snakker til dem. Andre tror det er en djevel som gir dem beskjedene.
– Gjennom forskning har vi fått en god basis for å forstå hva som skjer i hjernen når den lager stemmer, sier Iris Sommer.
Ved hjelp av funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI) kan forskerne kartlegge hvor i hjernen det er aktivitet mens schizofrene pasienter hører stemmer.
Tre områder i hjernen er særlig aktive. Området for forståelse av språk er aktivert. Det samme er området som oppfatter lyd. Det forteller oss at hjernen til pasientene som har hørselshallusinasjoner, virkelig tror den hører stemmer. Også området for tale, det vi bruker når vi snakker, er aktivert.
Hvis det kun var den høyre hjernehalvdelen som fikk snakke, ville det fort bety trøbbel
Oppsummert: Når forskerne skanner pasientene mens de har hørselshallusinasjoner, kan de se at hjernen deres tror den hører virkelige stemmer fra andre. Men de kommer fra dem selv. Eller rettere sagt: Fra den høyre hjernehalvdelen.
– Det er pasientenes høyre hjernehalvdel som snakker. Dette hjernehalvdelen vanligvis ikke får ordet, sier Iris Sommer.
Det er det en grunn til – den er ikke særlig veltalende.
– Hvis det kun var den høyre hjernehalvdelen som fikk snakke, ville det fort bety trøbbel. Denne hjernehalvdelen snakker i korte setninger med høyt emosjonelt innhold, med høyt innslag av stygge ord.
Interessen for auditive hallusinasjoner har bragt Iris Sommer fra Universitetet i Groningen og Groningen Medical Center til UiB. Hun er professor og psykiater og en av verdens ledende forskere innenfor dette fagfeltet.
– Vi kan gjøre mye for å hjelpe disse pasientene. Å ganske enkelt få en forståelse av hva det er som skjer, er med på å redusere angst hos disse pasientene. Når de skjønner hva det er som foregår, kan vi bidra til å øke tryggheten.
Iris Sommer og forskergruppen hennes har hun et tett samarbeid med professor Kenneth Hugdahl og fMRI-gruppen i Bergen.
– Hugdahl og jeg forsker på mye av det samme. Vi er begge interesserte å finne ut mer om hva som skjer i hjernen hos personer som hører stemmer, sier Iris Sommer til På Høyden.
Mange mennesker, også personer uten noen tidligere historikk med psykisk sykdom, kan oppleve å høre stemmer. Så lenge dette ikke skjer hyppig, og ikke oppleves ubehagelig, er det ikke nødvendigvis farlig. Personer som har opplevd traumer har større risiko for å få auditive hallusinasjoner. Det samme har personer med personlighetsforstyrrelser, psykose eller schizofreni.
75 prosent av alle personer som lider av auditive hallusinasjoner opplever at medisiner hjelper. De resterende 24 prosentene trenger andre behandlingsformer.
– Dette er sårbare pasienter, forteller Iris Sommer.
Les også: App mot stemmer i hodet
Det finnes alternative behandlingsformer. Kognitiv terapi er én behandlingsmåte. Kenneth Hugdahl og kollegaene hans har også utviklet en app som pasientene kan bruke for å trene opp hjernen til å høre på én lyd, heller enn en annen.
Kenneth Hugdahl har fått stor internasjonal oppmerksomhet om forskingen sin på feltet. Han har også blitt tildelt det prestisjetunge ERC Advanced Grant hele to ganger.
Iris Sommer hørte om Kenneth Hugdahl før hun møtte ham. Hun hadde lest og anmeldt en av bøkene hans. Senere møttes de på en konferanse, og hun avtalte å få låne noen av hans data. Det ble begynnelsen på et tett samarbeid.
Dette er sårbare pasienter
– Våre forskergrupper møtes hvert år. Vi deler ideer, vi deler funn – før de er publisert. Kenneth og hans team kan reprodusere våre forsøk. Vi kan gjøre det samme med deres, sier Iris Sommer.
Hun roser forskerne ved UiB for deres bruk av fMRI. Og hun er svært glad for tilgangen forskerne har til PET-scanneren.
Vanligvis verner forskergrupper tett om arbeidet sitt, i frykt for at konkurrerende miljøer skal rappe gode ideer før de er publisert.
Iris Sommer stoler på Kenneth Hugdahl og forskergruppen hans. Tilliten er gjensidig, sier Kenneth Hugdahl. Sammen skal de gjøre mye forskning for pasientene som ikke får stilnet stemmene i hodet.
– Jeg kan kanskje ikke selv finne den ultimate behandling for schizofreni. Men jeg føler meg ganske sikker på at jeg, i samarbeid med gode kollegaer, kan komme mye nærmere å finne en behandling for auditive hallusinasjoner, sier Iris Sommer.
Les også: Hugdahl får fortsette på UiB