Fokus på introduserte arter
– Det viktigste med denne samlingen er å få en tverrfaglig vinkling på årsaker til og effekter av spredning av introuduserte arter, sier UiB-professor Anne Gro Vea Salvanes, formann i Norske Havforskeres Forening. Torsdag 31. oktober åpnet foreningen sitt årsmøte med en rekke innlegg om dette temaet. Dagen ble avsluttet med en debatt om kapasitet og kompetanse innen kartlegging av faunaen langs kysten vår.
Temamøtet om introduserte arter var et felles arrangement mellom Norske Havforskeres Forening og programmet Marine Ressurser, Miljø og forvaltning (MARE) i Norges forskningsråd. Det ble presentert forskningsresultat både om transportveier for nye arter og gitt eksempler på introduksjoner som allerede har ført til offentlig mediedebatt, som kongekrabbe og rømt oppdrettslaks. Men det ble også tatt opp tema som hittil ikke har vært så sentrale i mediedebatten. Norsk marin flora og fauna har for eksempel over 6000 organismer som lever sitt liv på eller i havbunnen, såkalte benthiske organismer. På møtet ble det også satt fokus på nye arter av benthosalger og identifisering av introduksjonsveier for benthiske organismer.
– Grunnen til manglende medieomtale av disse artene kan være at de ikke har noen åpenbar økonomisk verdi for Norge. Eller at forskningen på dem ikke er like raskt anvendbar som forskningen som foregår på ressursavdelingene ved de nasjonale forskningsinstituttene, sier Salvanes, som håper at temamøtet vil øke fokus på forskning knyttet til grunnforskningsmiljøene ved universitetetene og instituttene og synliggjøre at denne forskningen også kan ha anvendt verdi, om enn på litt lengre sikt enn tradisjonell anvendt fiskeri- og akvakulturforskning.
– Introduksjonspunkt for benthiske organismer kan for eksempel vise seg å være svært velegnete steder å overvåke effekter av klimaendringer på flora og fauna, sier professoren.
Formidlingspotensiale
Blant de ni forskjellige innleggene holdt på Quality Hotel Edvard Grieg på Sandsli var to UiB-bidrag. Helge Botnen fra Seksjon for anvendt miljøforskning fokuserte på ballastvann som en mulig introduksjonsvei for nye arter og Torleiv Brattegard fra Institutt for fiskeri- og marinbiologi snakket om mulighetene for å påvise endringer i bunnfaunaen.
Andre tema som ble tatt opp var eksempler på alternative måter å bekjempe sykdom i norske vassdrag. Som å forvalte genetisk mangfold i stedet for bruk av for eksempel rotenon for å drepe parasitter og mikroorganismer.
Temamøtet fungerte også som årets Biologiforum for Skolelaboratoriet i Realfag ved UiB. Blant det rekordsstore fremmøte på rundt 200 personer til årets samling, var 33 lektorer fra videregående skoler i Hordaland.
– Hvis vi tenker oss at hver lærer har ansvaret for kanskje to klasser med 30 elever, betyr dette at den kunnskapen om det marine miljøet som blir formidlet og debattert i dag vil nå ut til 1800 elever i den videregående skolen i Hordaland. Tenk på alle de potensielle fremtidige marinbiologer og havforskere vi kan nå! sa Anne Gro Vea Salvanes i sin innledning til forsamlingen.
Store utfordringer
– Vi har 83000 km kystlinje og det er vår fordømte plikt å forvalte og passe på den slik at den ikke ødelegges for fremtiden, sa Stein Fredriksen fra Universitetet i Oslo i sin innledning til en paneldebatt om kapasitet og kompetanse innen kartlegging og overvåking av arter og habitat, som forskningsrådet arrangerte etter lunsj.
Bakgrunnen for debatten er at Norge har få forskere med erfaring i å systematisere nye arter, noe som er et problem når vi har forpliktet oss til overvåking av biologisk mangfold langs kysten vår, blant annet gjennom EUs vanndirektiv. I panelet satt blant andre representanter fra Fiskeridepartementet, Miljødepartementet, Norges Forskningsråd og Havforskningsinstituttet. UiB var representert med professor Dag Aksnes, dekanus ved Mat.nat fakultet. Representantene fra departementene innledet med orienteringer om regjeringens planer for en bedre forvaltning i fremtiden, gjennom blant annet stortingsmeldingen om biologisk mangfold, havmiljømeldingen og ministererklæringen av Nordsjøkonferansen som ble holdt i Bergen tidligere i år.
Konkretiser arbeidet
Stein Fredriksen tegnet i sin innledning et dystert bilde av dagens situasjon.
– Vi har mange viktige oppgaver foran oss. EUs vannrammedirektiv vil kreve mye kompetent personale, som universitetene trenger betydelige ressurser for å utdanne. Likevel ser vi en reduksjon i antall faste stillinger på universitetene og ti millioner kroner i redusert grunnbevilgning fra staten. Dette kaller jeg å sage av grenen man sitter på, sa Fredriksen.
Dag Aksnes sa seg enig i situasjonsbeskrivelsen til Fredriksen, men svarte med et ønske om å fokusere på mulighetene, heller enn det dystre i situasjonen.
– Det finnes så mange politiske ønsker i dag, som er mye sterkere enn pengene vi har til rådighet. Nå bør både universitetene og forskningsrådet se på egne prioriteringer. Selv om vi selvsagt må arbeide for friske penger, må vi heller ikke legge oss helt flat for situasjonen dersom vi ikke skulle få det. Nå må arbeidet vi har foran oss konkretiseres, slik at vi kan gjøre best mulig bruk av ressurser vi allerede har, sa han.