Fokus på kvalitetsutvikling i helsetjenesten
Den 8. European Forum on Quality Improvement in Health Care arrangeres i Grieghallen i Bergen fra 14.-16. mai. – Kvalitetsutvikling er - eller bør være - en naturlig del av arbeidet ved universitet og sykehus, og jeg tror det er nyttig å få slikt arbeid organisert inn i vårt daglige virke, sier professor og styrer ved Institutt for indremedisin, Alfred Halstensen. Han er medlem av kongressens lokale programkomité.
Konferansen er et samarbeid mellom British Medical Journal, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Den norske lægeforening og Norsk sykepleieforbund. Konferansen har deltakere fra hele verden og byr på et omfattende program med både en klinisk, administrativ, økonomisk og psykologisk innfallsvinkel på kvalitetsutvikling i helsevesenet.
– Vi ønsker jo alle forbedringer. Ideen bak organisert kvalitetsutvikling er å stimulere alle medarbeidere til forbedringsarbeid på sitt arbeidsområde. Gode resultater oppnås best gjennom tverrfaglig samhandling. På denne konferansen er det mange svært gode foredragsholdere og mye av stor interesse, sier Halstensen, som spesielt fremhever helseledelse, helse i U-land, og en integrering av kvalitetsutvikling i helsefagutdannelsene.
Kvalitetsutvikling i utdannelsen
Jane Mikkelsen Kyrkjebø er sykepleier og stipendiat tilknyttet Seksjon for utdanningsvitenskap ved Psykologisk fakultet, UiB. På konferansen skal hun presentere forskningen sin på opplæring i kvalitetsutvikling i helsefagstudenters utdanningsløp. Kyrkjebø har testet ut et opplæringsprogram på en klasse sykepleierstudenter, og på bakgrunn av dette sett på hvordan kvalitetsutvikling kan integreres i helsefagutdanningen.
En gruppe representanter fra Avdeling for kvalitetsutvikling ved Haukeland sykehus, Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Bergen, Betanien sykepleierhøgskole og Diakonissehjemmets sykepleierhøgskole, startet i 1997 arbeidet med å lage et program for å integrere opplæring i kvalitetsutvikling i helsefagstudenters utdanningsløp. Programmet beskriver flere læringsmuligheter som personlig forbedringsprosjekt, praksisbasert instruksjon på øvelsespost, observasjonspraksis, kliniske studier, tverrfaglige studentprosjekter og oppgaveskriving.
Opplæringsprogrammet som Kyrkjebø testet ut besto av tre faser. Først personlig forbedringsprosjekt for å få erfaring med endringsmetoder ved bruk av «plan-do-study-act» (PDSA) sirkelen. Dette er et viktig kvalitetsutviklingsverktøy blant annet fordi det hjelper en å planlegge bedre, ifølge Kyrkjebø. Fase to var i praksis på et sykehjem, hvor studentene skulle følge en pasient, observere og beskrive ved flyt-diagram en pasientprosess fra pasientens perspektiv samt å identifisere muligheter for forbedring. Siste fase var under praksis ved medisinsk eller kirurgisk avdeling. Her skulle studentgrupper følge samme pasient over flere vakter, enes om et forbedringsområde, utarbeide flytdiagram, årsak/virknings-diagram og kvalitetsmål med struktur-, prosess- og resultatkriterier.
– Evalueringen av programmet viste at personlig forbedringsprosjekt ser ut til å være en effektiv måte å introdusere studentene til kvalitetsutviklingsmetoder og – verktøy. Det å ta et pasientperspektiv økte studentenes oppmerksomhet på pasientens situasjon og avdekket mange forbedringsområder. For å få til en forbedring av kvaliteten på helsetjenester er det viktig å kunne dokumentere arbeidet, og verktøyene hjalp dem også til å synliggjøre hvilke områder som kunne forbedres, sier Kyrkjebø, men legger til at kunnskap om kvalitetsforbedring er relativt ny og ukjent blant lærere og helsepersonell, og at dette førte til at det til tider var vanskelig for studentene å få den hjelp og veiledning de hadde behov for.
– Programmet var ikke godt nok integrert i utdanningen. Mange studenter opplevde at de ble møtt med skepsis da de holdt på med dette opplegget, noe som viser at man like mye må tenke organisasjonsutvikling og faktorer som påvirker implementering av nye læringsprogram i denne sammenhengen, sier Kyrkjebø.
Etterlyser større engasjement
Alfred Halstensen synes også at kvalitetsutvikling burde skape større engasjement blant universitets- og sykehusansatte. Klinisk forskning og kvalitetsutvikling er ofte samme sak og med samme målsetning; bedre helsetilbud i dag og fremtiden.
– Haukeland Universitetssykehus har hatt en målrettet strategi for kvalitetsutvikling i ti år og er langt fremme på dette området i norsk sammenheng. SEVU ved universitetet har i samarbeid med SV-fakultetet og Det medisinske fakultet i 5 år arrangert et eget studium i kvalitetsutvikling på ti vekttall, og utvider fra høsten av tilbudet med et eget studium i helseledelse. Kongressen vil således gi en flott stimulans til dette arbeidet ved begge disse store og samarbeidende institusjonene i Bergen, sier Halstensen og tilføyer at Sosial- og helsedirektoratet arbeider med en ny nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i helsetjenesten.
Den eneste motforestilling til å delta er den høye deltageravgiften (434-737£), ifølge Halstensen.
– Men norske deltagere får 100£ i rabatt og de som bor i området sparer jo reise- og oppholdsutgifter, sier han optimistisk.