Fokus på Midtøstens kvinner
Vestens bilde av det islamske samfunnet må nyanseres. Det er noe av bakgrunnen for den internasjonale konferansen ”Kjønn, religion og endring i Midtøsten: 1800-2000” som holdes i SV-bygget ved UiB 27- 29. november. Årets fredsprisvinner Shirin Ebadi skulle ha kommet, men måtte melde avbud på grunn av prisutdelingen i Oslo.
Istedet har arrangørene vært veldig heldige å få den iranske forfatteren og filmskaperen Siba Shakib til å komme. Hun har blant annet skrevet boken “Der Gud gråter”, som er utgitt på norsk i år. På konferansen skal hun i tillegg til å holde innlegg, vise en film hun har laget om afghanske kvinner - “Eine Blume für die Frauen aus Kabul”.
- Det skal bli spennende å høre en iransk kvinnes opplevelser av Afghanistan, og ikke bare vestlige synspunkt, sier stipendiat Inger Marie Okkenhaug ved Senter for Midtøsten og islamske studier ved UiB, som har tatt initiativ til konferansen.
Okkenhaug ser frem til en konferanse med innlegg fra både internasjonalt anerkjente og yngre, mer ukjente, forskere. Innlegg som setter fokus på Midtøstens kvinner og utfordrer det endimensjonale, ofte medieskapte, vestlige bildet av forholdet mellom kjønn og religion, der islam ofte kobles til kvinneundertrykkende mønstre.
- Religion er ikke den eneste faktor for kjønnsrollemønstre. Tradisjon, klasse, tid og sted er viktige faktorer. Jeg savner et endringsperspektiv, sier historikeren og påpeker blant annet at det å bære slør i ulik grad vært gitt forskjellig symbolsk betydning, både kulturelt og politisk.
Ikke bare islam
Okkenhaug synes også det er viktig at vi husker på at Midtøsten ikke bare består av muslimer, men også av mange jøder og kristne.
- Vi legger vekt på å presentere både kristendom, jødedom og islam. Med utgangspunkt i aktørperspektivet. Det vil si at vi ser på kvinners valg av strategier for å få økt innflytelse og frihet innenfor en religiøs og patriarkalsk samfunnskontekst, sier Okkenhaug og legger til at innleggene som presenteres tar utgangspunkt i en rekke forskjellige land i Midtøsten, som Iran, Tyrkia, Egypt, Libanon, Jordan, Israel, Afghanistan og Palestina.
Til konferansen kommer både ortodokse jødiske og palestinske forskere. Ellers trekker Okkenhaug spesielt frem Beth Baron fra City University of New York, som en sentral person som har skrevet mye om Midtøstens historie. På fredagen holder hun innlegg om ”Women, Reform and Social Advocacy in Egypt 1900s-1950s”.
Fra Bergen kommer Karin Ask fra Chr. Michelsens Institutt (CMI) til å holde innlegget ”Caring for the Living and the Souls of the Dead – An analysis of Religious Work Among Afghan Women During Years of War”, Moslih Kanaaneh og Frode Storås fra Bergen Museum holder innlegget “Al Karamah – Human Dignity”, mens Benedicte Solheim og Janne B. Bøe fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB snakker om kvinnelige strategier innenfor et i økende grad religiøst samfunn, der de sammenligner urbane og rurale palestinske kvinner.
Få fram variasjonen
- Det dreier seg om hvordan økt islamisering på Vestbredden kommer til uttrykk i kvinnenes liv, forklarer Benedicte Solheim.
Hun kjenner de urbane forholdene fra sitt antropologiske feltarbeid blant høyt utdannede kvinner ved universitetet i Birzeit, mens Janne B. Bøe har kunnskap om de rurale palestinske kvinnene gjennom et feltarbeid gjennomført i to små landsbyer på Vestbredden i 1998.
- Når man lever i et samfunn over en lengre periode får man et innblikk i de forskjellige livene og ser at det finnes flere muligheter til å manøvrere enn det kan se ut til fra utsiden. Jeg har venner i Palestina som ikke har hatt veldig forskjellig oppvekst fra meg. De fleste har et pragmatisk forhold til religionen. Problemet er at ekstremistene tar mye plass, sier Solheim.
Både Solheim og Bøe mener det er viktig å få frem den variasjonen som finnes blant muslimske kvinner i Midtøsten og at de manøvrerer på ulikt vis innenfor systemet.
- Slik at man unngår stereotypifisering, sier Bøe.
De to antropologene og kjønnsforskerne diskuterer også mulige årsaker til økt islamisering på Vestbredden og argumenterer for at man må se den i sammenheng med Israels okkupasjon og det den har medført av økonomiske og sosiale endringar til det verre.
- På Vestbredden handler religionen mye om politisk motstand. Man vender seg mot islam for å ta avstand fra Israel og jødedommen, sier de.