Fokus på selvmordsforebygging
Stilt overfor mennesker med selvmordstanker blir helsepersonellets vurderinger direkte knyttet til liv og død. Under den tredje landskonferansen om selvmordsforebygging i Bergen fra 22.-24- oktober, vil noen av verdens mest fremtredende fageksperter presentere kunnskap om lovende behandlingsmetoder som ennå ikke er utprøvd i Norge.
Det er universitetene i Bergen og Oslo og Regionalt ressursmiljø for selvmordsforebygging på Vestlandet som står ansvarlige for gjennomføringen av arrangementet. Her settes det fokus på de kliniske utfordringene en står overfor i behandlingen av mennesker som ønsker å ta sitt eget liv.
Hjelp på et tidlig tidspunkt
Til tross for positive trender i selvmordsstatistikken de senere år, er selvmord fortsatt en av de store utfordringene for folkehelsen i Norge. Dette gjelder særlig unge mennesker, men også dem med alvorlige psykiske lidelser.
– På 80-tallet var selvmordtallet blant tenåringer og unge voksne svært høyt. Her har vi sett en nedgang i Norge, mens det har steget litt i en rekke andre land, sier Einar Heiervang som er overlege ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Haukeland og førsteamanuensis ved Psykiatrisk institutt, UiB.
– Årsaken til nedgangen her i landet har nok sammenheng med at man har jobbet systematisk for å heve kompetansen blant helsepersonell og fått mer åpenhet rundt selvmord i samfunnet ellers. Det gjør det lettere å søke hjelp i tide, sier Heiervang, men gjør samtidig oppmerksom på at det registreres stadig flere yngre som sliter med alvorlig depresjon, selvskading, spiseforstyrrelser og adferdsproblem- risikofaktorer for selvmord.
Heiervang har nettopp satt i gang prosjektet «Barn i Bergen» som er den største undersøkelsen om barns mentale helse i Norden på tretti år. (se lenke). Han mener en slik kartlegging kan virke selvmordsforebyggende fordi man her får mulighet til iverksette hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt.
Behandling med gode resultater
Til konferansen kommer eksperter fra inn- og utland for å presentere ulike behandlingsmetoder som har vist seg effektive. De vil blant annet fokusere på nevrobiologiske og psykologiske aspekter ved selvmordsadferd, forebygging og behandling.
– Det blir for eksempel spennende å høre Alec L. Miller fra Montefiore Medical Center i New York fortelle om metoden som kalles «Dialektisk adferdsterapi». Kombinasjonen av intensiv individuell samtaleterapi og familieterapi i en periode på 12 uker har gitt svært gode resultater. Man har funnet en signifikant nedgang i selvmordstanker hos pasientene, sier Heiervang.
Det vil også bli satt fokus på andre behandlingsmetoder, som den basert på kognitive modeller. Her vil Marc Williams fra University of Wales gi et bidrag. Behandlingsresultater og erfaringer fra Norge vil også bli presentert under konferansen.
– Vi i allmenn- og spesialisthelsetjenesten står ofte overfor vanskelige vurderinger når det gjelder mennesker med selvmordstanker. Her må man ha erfaring og mye kunnskap for å kunne ta de rette beslutningene, mener Heiervang.
I forbindelse med konferansen har også undervisningsprosjektet Vivat en nasjonal kursledersamling. Vivat er en del av satsningen «Tiltak mot selvmord» og skal styrke kunnskapsnivået i gjenkjenning og intervensjon ved selvmordskriser. Dette gjøres ved utdanning av kursledere og bruk av kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» i hele landet.