Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Barn med risiko for dysleksi har mindre blodgjennomstrømming i noen områder av hjernen. MR-undersøkelser er en del av et større prosjekt som skal bidra til bedre treningstilbud for dyslektiske barn.
”Ut med språket” er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Eikelund kompetansesenter, og fem PP-kontor, og involverer både psykologer, logopeder, spesialpedagoger og hjerneforskere. 49 barn fra fire vestlandskommuner deltar i det treårige prosjektet, og 25 av disse har på bakgrunn av en rekke kognitive tester blitt pekt ut som risikogruppe i forhold til å utvikle dysleksi. Disse gjennomfører nå et program som skal trene opp evnen til å lese og skrive. Prosjektet avsluttes når barna går i tredje klasse. Ved hjelp av fMRI-teknikk (functional Magnetic Resonance Imaging) kan man se hvilke områder i hjernen som er aktivert ved ulike mentale utfordringer. Professor Kenneth Hugdahl har tatt bilder av hjernen til seksåringene mens de har fått se logoer og ord gjennom noen dataskjermbriller inni MR-trommelen. – Det er viktig at språkproblemene oppdages tidlig, slik at man kan få satt i gang riktige tiltak, sier post.doc ved Institutt for samfunnspsykologi, Turid Helland.
Med dataskjermbriller i trommelen
– Vi gikk fra enkle og lett gjenkjennelige logoer, som for eksempel Coca cola, til vanskelige ord som ikke uttales slik de skrives. Med fMRI- metoden kan vi observere blodgjennomstrømningen i hjernen, og da barna i risikogruppen fikk se de vanskelige ordene, skilte de seg kraftig ut i forhold til kontrollgruppen når det gjaldt gjennomstrømming i de områdene som er aktuelle i forhold til språk, sier Hugdahl, som vil takke radiografene på Haukeland for den profesjonelle måten de håndterte barna på.
– De følte seg trygge og hadde ikke problemer å ligge i ro slik at vi fikk tatt bildene, sier Hugdahl.
Hans hovedinteresse i denne sammenhengen er å finne mekanismene i hjernen som kan forklare språkproblemene. For selv om man i fremtiden kan tenke seg at fMRI-metoden kan brukes i diagnostisering, ga teknikken i dette tilfelle bare en bekreftelse på at man kan identifisere hvem som er disponert for dysleksi ved å se inn i hjernen.
Daglige treningsøkter
Prosjektlederen ved UiB forteller at treningsprogrammet som barna i risikogruppen følger er bygget opp rundt to ulike prinsipp. Det ene er å fokusere på lydene i språket før de settes inn i en større språklig sammenheng, og det andre er mer å ha et helhetsperspektiv før en går inn på de ulike delene. Barna trener daglig hver dag i åtte uker hver vår i tre år. Gjennom prosjektet er det meningen at man skal få en pekepinn på hvilke treningsprinsipp som er mest effektivt for det enkelte barnet.
– Slik skal vi best mulig kunne differensiere tiltakspakkene til barna, sier Helland.
Schrødingers katt på NRK1 har fulgt prosjektet og vil presentere det i kveld, torsdag 8. september kl. 19.30. Turid Helland og Kenneth Hugdahl skal også delta på programmets nettmøte fredag formiddag, før de er gjester på ”Verdt å vite” på P2 samme dag kl. 12.00