Han er juridisk rådgiver for Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs, paret som både har forsket på og startet en organisasjon som jobber for legalisering av psykedelika, som LSD og ecstacy.
Johansen og Krebs har fått mye kritikk for å ha brukt navnet til NTNU, der Johansen var ansatt som forsker og Krebs var doktorgradsstipendiat, i forbindelse med medieoppslag om den kontroversielle forskningen deres. Forskning.no er blant flere medier som har hatt kritiske artikler om paret.
Misforstått moral
Men Marthinussen er ikke redd for å bli assosiert med dem.
– Jeg har et prinsipielt syn på norsk ruspolitikk, som er preget av noen misforståtte oppfatninger av moral. Jeg er mer opptatt av empiri, og hva som faktisk kan dokumenteres av effekter for samfunnet. Det er helt opplagt at alkohol er det farligste rusmiddelet vi har, sier jussprofessoren til På Høyden.
– Moral fremfor forskning er noe av det verste jeg vet, legger han til.
Legalisering ga ikke økning
Marthinussen viser til at mye forskning støtter legalisering av ulike narkotiske stoff. Enten det er Sveits, Portugal eller ulike amerikanske delstater, mener han at forskningen viser at effekten av legalisering ofte er positiv.
– Portugal har delvis avkriminalisert, og har enormt gode resultater. Tall fra Nederland viser at de ikke har flere hasjbrukere enn øvrige land i Europa med forbud, og delstatene Colorado og Washington har ikke en voldsom bølge med økt bruk etter legalisering av cannabis, sier Marthinussen.
Vil ha utdeling
Han mener at de største farene ved narkotikabruk ligger i selve forbudet. Hvert tredje drap i verden skjer i latinamerika, og svært mange av dem er narkorelaterte. Her hjemme mener han at overdosedødsfallene kunne blitt fjernet ved utdeling av heroin, på modell av Sveits.
– Hver gang noen dør av overdose er det helt unødvendig. Når det gjelder heroin har det vist seg at når man deler det ut, så fjerner du rusmiljøene, og da faller rekrutteringen kraftig. Det beste tiltaket for å beskytte barna våre er å dele ut heroin. Men slike argument finnes ikke i norsk debatt. I dag er det ingen aldersgrense eller regulering av styrkegrad på hasjsalg. Man kunne solgt det på Vinmonopolet, mener han.
Psykedelika-premie kan være lovlig
Marthinussen ble kontaktet av Pål-Ørjan Johansen for å få hans hjelp til juridiske spørsmål i organisasjonen EmmaSofia. Det er navnet på organisasjonen Krebs og Johansen har opprettet, og som arbeider for legalisering av MDMA, virkestoffet i ecstacy og psykedelika.
På oppdrag for organisasjonen har han lagd en juridisk betenkning, som – kanskje ikke overraskende – konkluderer med at det er tillatt å love MDMA som belønning til donorer som er med på å finansiere arbeidet med å legalisere og få til lovlig produksjon av stoffet.
Selvsagte forskere
Han ser ikke problemet med at de to forkjemperne for psykedelika omtaler seg som forskere.
– Det er ingen tvil om at de to kan kalle seg forskere. Hva annet kan du kalle deg enn forsker, når det er det du gjør? Det er helt ukontroversielt å kalle seg forsker, mener Marthinussen.
Han er ikke imponert over lederen av Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag, Dag Bruusgaard, som allerede har uttalt at «saken inneholder klare brudd på forskningsetiske pinsipper» til forskning.no.
– Jeg er overrasket over at lederen i en forskningsetisk komite kan gå ut slik og si at det er brudd uten å ha undersøkt saken og dermed gjør seg inhabil for en eventuell behandling i komiteen. Det sier noe om hvordan det er å forske på rus.
Vanskelig med egen bruk
Marthinussen ser likevel et ankepunkt mot de to LSD-forskerne:
– Noen vil sikkert trekke forskningen i tvil fordi Johansen er åpen på at han selv har hatt stor nytte av disse stoffene, og at de begge er uttalte legaliseringstilhengere. Hvor objektive er de når de forsker på et stoff som de selv har sterke meninger om? Selvsagt vil noen mene at forskningen kan være påvirket av dette. Men slik jeg ser det, er det bedre at forskere er tydelige på hvilke politiske grunnholdninger de har, slik at vi kan vurdere forskningen i lys av det, sier Marthinussen.
Han mener at legaliseringsspørsmålet er en del av en svært viktig samfunnsdebatt:
– De viktigste spørsmålene i vår tid er flyktningepolitikk, klima, rus og menneskehandel.
