– Vi har to hjernehalvdeler. Disse tar input fra de to ulike ørene. Vi forsker på hvordan de to ulike delene av hjernen prosesserer lyder som er sentrale for læringen av språk, sier Kristiina Kompus. Hun er postdoktor ved Institutt for biologisk- og medisinsk psykologi.
Tidligere i september fikk hun nyheten om at forskningen hun vil arbeide videre med, kalt «Language and auditory brain: studies on central sound representation in auditory cortex», vil få omlag en million kroner fra det norsk-estiske EØS-forskningsprogrammet.
Grunnforskning
Sammen med partnere ved Universitetet i Tartu, Estland, skal Kristiina Kompus, forsker René Westerhausen og professor Kenneth Hugdahl bruke de to kommende årene på å finne ut mer om hva det er som egentlig skjer i hjernen når lyd blir til mening.
– Dette er grunnforskning. Samtidig har arbeidet vårt klare kliniske implikasjoner. Forskningen vil gi kunnskap om språkforstyrrelser og innlæring av andrespråk. Vi håper også å finne ut mer om forbindelsene mellom høring og konstruksjon av mening, sier forsker René Westerhausen.
– Forskningsmiljøet vårt er langt framme når det kommer til Magnetic resonance spectroscopy (MRS). Med denne kan vi undersøkte hvordan nevrotransmitterne i hjernen virker. Den gir oss dermed et nytt vindu inn til hjernen, sier forsker René Westerhausen.
Bønner eller bønder
Akustisk informasjon blir tatt inn gjennom ørene, og fortolket i den mentale ordboken.
Har du norsk som morsmål, eller behersker norsk godt, er sjansen stor for at du umiddelbart tenker på hvite, brune eller grønne belggrønnsaker når du blir spurt om du vil ha «bønner». Du lurer ikke på om det er gårdbrukere du blir tilbudt.
– De som snakker et språk utvikler en ekspertise for særtrekkene i dette språket, sier Kristiina Kompus.
Det kan høres selvfølgelig ut. Men hjernen din blir altså topptrent til å oppfatte de bittesmå distinksjonene i språket som de rundt deg bruker. Blant disse er bruken av lengde, trykk og intonasjon. Vi har flere ord som har den samme rekken av fonemer, men hvor forskjellen i ordenes innhold utgjøres av tonegangen i ordet.
– Tonale distinksjoner er musikk i noens ører. Men det er også språk, sier Kristiina Kompus.
I Europa forekommer akkurat dette fonologiske fenomenet bare i norsk, svensk, litauisk, estisk og serbo-kroatiske språk. Noen av studiene vil gjøres i Bergen, noen hos partnerne i Tartu. I studien vil de også gjøre bruk av en teknikk kalt Functional Near Infrared Spectroscopy (fNIRS). Med fNIRS kan de finne ut mer om hvordan hjernens hemodynamikk og nevrotransmittere fungerer.
– Vi vil utveksle data og kombinere analysene gjort ved de ulike laboratoriene, sier René Westerhausen.
Penger til riktig tid
Den norsk-estiske søknaden ble rangert som nummer 1 av 170 søknader, med topp score i alle kategorier.
– Hvordan fikk dere så god score?
– Fordi vi er gode, sier René Westerhausen og ler.
Han utdyper:
– Samlet sett er kompetansen vår svært sterk. De to miljøene i Bergen og Tartu utfyller hverandre.
Kristiina mener også at timingen for utlysningen var god, ettersom de alt hadde planene for prosjektet klare.
– Vi var heldige – vi var allerede i gang med et samarbeid som vi ønsket å gjennomføre uansett, og uavhengig av om søknaden ble innvilget. Vi trengte ikke finne på et prosjekt vi kunne søke penger til da utlysningen kom. Det hjalp nok at infrastrukturen for samarbeidet var på plass, og at planene for arbeidet var klare, sier Kristiina Kompus.
