Europa, år 1921. Adolf Hitler har tatt ledelsen i lilleputtpartiet kalt Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NASDAP). I årene fram mot 1933 skal partiet få nesten fire millioner medlemmer. Senere skal partiet innlede en brutal krig som legger deler av verden i ruiner.
De som i mellomkrigstiden ga sin tilslutning til de nazistiske ideene var ikke katolikker. De var i hovedsak protestanter, mener doktorgradskandidat Ingvar Kolden.
Fredag disputerte han med avhandlingen «Konfesjonsbetingede faktorer i oppslutningen om og resistensen mot høyreradikalisme og nasjonalsosialisme i Tyskland».
– Den katolske motstanden mot nazismen kom tydeligst til syne gjennom de politiske valgene i 30-årene, sier Ingvar Kolden.
Hvem ble nazister?
– Jeg fant at tolkninger som tidligere var gitt om hvorfor enkelte grupper ble nazister, ikke helt kunne stemme. Ser man på yrkesstatistikker, sier de lite, sier Ingvar Kolden.
Det måtte handle om noe annet.
– Ser man på religiøse skillelinjer, gir det mer mening, mener Ingvar Kolden.
I avhandlingen peker han på at de tyske velgerne kan deles i tre: Katolske kirkefolk, sosialister og protestantiske ikke-sosialister.
Et av de sentrale funnene i arbeidet hans er at det katolske kirkefolket, som eneste store gruppe, var resistente overfor den tiltakende nazifiseringen på 1930-tallet.
I 1933 var det om lag 20 000 katolske prester og teologer i tyskland. Kun ti av disse var nazivennlige. De fikk også problemer med kirkeledelsen, og en klar melding om at dette ikke var akseptabelt.
– Rasisme bannlyst
– I avhandlingen peker du på at ikke-sosialistiske protestanter ga sin tilslutning til Hitlers parti, mens den katolske kirke ga han motstand. Dette blir forklart med ulike mentalitetsutviklinger. Kan du utdype?
– Det var på en måte tre forskjellige kulturer. De tenkte på ulike måter, forklarer Ingvar Kolden.
De tre gruppene hadde ulike syn hvordan hvem som skal ha makt, hvordan kulturen skulle utvikle seg, på militarisme, demokrati, nasjonalisme, antisemittisme og rasisme.
– Rasisme var bannlyst i den katolske kirken. I den katolske kirken var det fullt mulig at en filipiner kunne bli biskop eller pater. Det var utenkelig at en asiat skulle bli prest i den protestantiske kirke, sier Ingvar Kolden.
Hitler var «katolikk»
– Prøvde Hitler å hente støtte fra den katolske eller den protestantiske kirken?
– Formelt sett var Hitler katolikk. Han var også en strateg, som forsøkte å glatte over motsetningene. Men han ble gjennomskuet.
For blant de framstående nazistene var det sterke, anti-katolske strømninger.
– Alfred Rosenberg var en sterk anti-katolsk ideolog. Rudolf Hess og Heinrich Himmler var heller ikke vennlige mot den katolske kirke, sier Ingvar Kolden.
– Hvordan var forholdet mellom katolikker, protestanter og nazismen i Norge?
– Katolikkene var en svært liten gruppe i Norge på den tiden. Men flere norske teologer lot seg besnære av det nazistiske ideene. Predikanten Ole Hallesby var for eksempel en av dem, sier Kolden.
Rom talte Hitler midt i mot
De protestantiske kirkelederne enten var nazivennlige eller forholdt seg nøytrale.
Men et samstemt katolsk bispekollegium,med Vatikanet, lavgeistligheten og lekfolket i ryggen, vedtok flere resolusjoner hvor de talte Hitler midt i mot.
Den nazistiske fiendtligheten mot den katolske kirke var ikke bare ideologisk. I Polen ble 1500 prester likvidert – fordi de var katolikker.
– Hva gjorde paven?
– Vatikanet ville ikke blande seg inn i interne tyske forhold. De var redde for at nazismen skulle ødelegge kirken, og fikk en ordning med nazimyndighetene som gikk ut på at ungdomsorganisasjonene og de kristne ungdomsforeningene skulle bevares. Som motytelse ga de avkall på de politiske rettighetene. Dette har folk i senere tid tolket som en katolsk innrømmelse overfor de nazistiske myndighetene. Men det er en feiltolkning.
