– Det er en tung prosess å søke på en professorstilling. Når jeg først søker, vil jeg gjerne bli ordentlig behandlet. For meg handler dette om en faglig stolthet, sier Lene Buhl-Mortensen.
Hun tok doktorgraden i marinbiologi ved UiB i 1994. Siden 2003 har hun vært ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet, de siste årene som leder av MAREANO-programmet.
Søkte professorat ved UiB
I 2009 fikk Lene Buhl-Mortensen opprykk til forsker i kode 1183, altså forsker på professornivå.
– Jeg er statlig ansatt professor, og tenkte at ettersom UiB også er en statlig institusjon ville jeg også bli regnet som professorkompetent ved UiB, sier Lene Buhl-Mortensen.
Hun valgte derfor å søke på en utlyst stilling som professor/førsteamanuensis i marin biosystematikk ved Institutt for biologi.
– Jeg har en lang og omfangsrik publiseringsliste. Jeg har vitenskapelig ledererfaring, et stort nettverk, erfaring med å lede store prosjekter med andre internasjonale forskere. Jeg har også administrativ erfaring og mye erfaring med undervisning og formidling, sier Lene Buhl-Mortensen.
«Ikke kvalifisert»
Femten søkere meldte seg til stillingen. Kun to av søkerne ble innstilte som kvalifiserte til stillingen. Lene Buhl-Mortensen ble innstilt på tredjeplass. Hun ble vurdert som «ikke kvalifisert» til stillingen som professor, men som kvalifisert til stillingen som førsteamanuensis. Ettersom Lene Buhl-Mortensen ikke ble vurdert som kvalifisert som stillingen, ble hun heller ikke kalt inn til intervju.
– Jeg har lengre fartstid og lengre publiseringsliste enn vedkommende som ble tilsatt. Fagprofilen min passer stillingsbeskrivelsen som hånd i hanske og jeg ble rangert som nummer tre blant søkerne på stillingen. Hvorfor ble jeg ikke kalt inn til intervju? Jeg er faktisk kvinne og ble derfor spesielt oppfordret til å søke.
Lene Buhl-Mortensen presiserer at hun ikke er såret eller støtt over at ikke akkurat hun ble tilbudt stillingen:
– Jeg har full forståelse for at arbeidsgiver kan vurdere søkerne dithen at en annen søker har lengre og bredere forskererfaring enn meg, eller passer bedre inn i instituttets profil, sier hun.
Hun reagerer på at hun ikke har blitt evaluert på lik linje med de to mannlige søkerne.
– Det jeg liker dårlig er at jeg ikke har blitt vurdert som kvalifisert, og dermed ikke har fått den grundige evalueringen jeg mener jeg burde hatt. De ville uansett hatt verktøyene til å rangere de andre kandidatene høyere enn meg, sier hun
Manglet erfaring som hovedveileder
I den sakkyndige komites vurdering av Lene Buhl-Mortensens kvalifikasjoner står det at hun har vist en eksepsjonell ekspertise i å bruke moderne kartleggingsteknikker med video innen marin dyphavsbiologi. Hennes bidrag til kartlegging av biodiversitet omtales som «considerable». Hun vurderes som en produktiv forsker som har stor suksess med prosjektsøknadene. De sakkyndiges eneste ankepunkt handler om at hun mangler veiledererfaring. Komiteen anmerker at hun ikke har vært hovedveileder for minst to ph.d.-studenter: «which is a requirement for a full professorship».
– Usaklig forskjellsbehandling
Lene Buhl-Mortensen mener dette kravet ikke ble kommunisert tydelig i stillingsutlysningen. Heller ikke i UiBs Midlertidige regler om fremgangsmåte ved tilsetting i professorater eller i dokumentet “Veiledning for de sakkyndige ved bedømmelse til professorater ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet” er dette kravet nevnt.
Utlysningen sier at den som blir tilsatt skal både undervise og veilede på bachelor, master og ph.d.-nivå. Den sier også at den som blir tilsatt må ha pedagogisk basisutdanning. Men søkere som ikke oppfyller dette kravet ved tilsetting, får tilbud om pedagogisk opplæring.
– Jeg ble avskåret fra stillingen med kriterier som ikke står i utlysningsteksten. Kravet om veiledning av ph.d.-kandidater er heller ikke å finne blant kravene for ansettelse som professorat ved UiB. Dette mener jeg er en usaklig forskjellsbehandling, sier Lene Buhl-Mortensen.
«Bør», ikke «må»
Hun sendte inn en kommentar til den sakkyndige komite, der hun hevder at undervisningskompetansen hennes hadde blitt underkjent.
I løpet av karrieren har hun holdt forelesninger ved masterkurs og ph.d.-kurs ved UiB. Hun har også vært gjesteforeleser ved Chalmers tekniske høgskole i Gøteborg og ved andre internasjonale institusjoner. I starten av karrieren var hun også lektor i flere år ved Fiskerifagskolen på Austevoll.
Lene Buhl-Mortensen påpekte også at kravene til veiledererfaring i stillingsutlysningen er formulert med et «bør», ikke et «skal», og at det dermed er rom for å gjøre en helhetsvurdering der sterke kvalifikasjoner kan veie opp for svakere sider.
Manglet to doktorander, fikk jobben likevel
Opprykksreglementet til Universitets-og høgskolerådet blir brukt når en komite skal vurdere søkere. Her står det at pedagogiske kvalifikasjoner og ferdigheter skal være «av god kvalitet, og det bør være dokumentert erfaring både på høyere og lavere grads nivå». Reglementet sier også at søkeren «bør normalt ha vært hovedveileder for minst to ph.d.-studenter fram til og med fullført doktorgrad før opprykk kan vurderes».
– Jeg opplever at UiB har brukt en «bør-begrunnelse» for å ikke ta en reell sammenligning av søkerne, sier Lene Buhl-Mortensen.
Den interne søkeren som fikk tilbudet om professoratet, kunne på søknadstidspunktet heller ikke skilte med å ha veiledet to stipendiater fram til disputas. Han har veiledet én student gjennom hele løpet, og står oppført som hovedveileder for seks kandidater.
Utelukker ikke usaklig forskjellsbehandling
– Da jeg klaget, fikk jeg beskjed om at det var en «helhetsvurdering» som ligger til grunn for rangeringen og for at jeg ikke ble kjent professorkompetent. Jeg synes det er underlig at jeg ikke får en nærmere forklaring på hvilke deler som inngår i denne helheten, sier Lene Buhl-Mortensen.
Den manglende begrunnelsen av helhetsvurderingen er også et moment i et brev Likestillingskomiteen ved UiB har sendt til fakultetet. Likestillingskomiteen ved UiB skriver at de «(Likestillingskomiteen)…kan på denne bakgrunn ikke se bort fra at søkeren Buhl-Mortensen her har blitt utsatt for såkalt usaklig forskjellsbehandling, i og med at hun ikke er tilkjent professorkompetanse.
Fakultetsledelse: 1183-opprykk kvalifiserer ikke til professor
I et tilsvar viser Dekan Helge Dahle og fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås til opprykksreglementet, der forskere i kode 1183 blir særskilt omtalt: «(Det)…må imidlertid være under den helt klare forutsetning at et 1183-opprykk ikke kvalifiserer til professor, selv om det skulle være bedømt av komiteen for professoropprykk.
Kort sagt: Man er ikke automatisk kvalifisert til professorater dersom man har er forsker med professorkompetanse. Ved alle landets universiteter finnes det 46,8 årsverk som 1183-forsker. Ved UiB sorterer 3,2 årsverk under denne koden.
Helge Dahle og Bjørn Åge Tømmerås konkluderer med at «vi kan ikke se at fakultetets praksis kan ha ført til en forskjellsbehandling av søkerne og bidratt til at noen har kommet dårligere ut enn andre søkere til denne stillingen».
