– Måten jeg har blitt diskvalifisert på er vaklevorent begrunnet, sier marinbiolog Lene Buhl-Mortensen. Hun mener hun støtte mot et usynlig glasstak da hun søkte stillingen som professor/førsteamanuensis i marin biosystematikk ved UiB.
Hun har klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).
Lene Buhl-Mortensen arbeider i dag ved Havforskningsinstituttet. Opprykk til forsker i kode 1183, altså forsker på professornivå, har hun hatt siden 2009. Den sakkyndige komite ved UiB mente hun ikke var kvalifisert for et professorat, ettersom hun ikke har vært hovedveileder for to ph.d.-studenter.
– Ukjente kvalifikasjonskrav
Likestillingskomiteen ved UiB utelukker ikke at hun har blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling.
I et brev skriver Likestillingskomiteen at «kvalifikasjonskrav som er avgjørende for å bli vurdert som kvalifisert for stillingen burde vært gjort kjent i utlysningsteksten og stillingsomtalen.»
To mannlige søkere ble vurdert som kvalifiserte for stillingen. Likestillingskomiteen påpeker også at en av de to søkerne som har blitt kjent professorkompetent, ikke innfrir kravet om å ha veiledet to kandidater fram til disputas.
– Jeg opplever at jeg har stanget mot et glasstak, sier Lene Buhl-Mortensen.
– Salvanes: Vi har fulgt spillereglene
Anne Gro Vea Salvanes benekter at komiteen har vurdert henne som ikke kvalifisert for å unngå en mulig kjønnskvotering.
– Dersom Lene Buhl-Mortensen hadde blitt kjent professorkompetent, ville UiB s regler om moderat kjønnskvotering kunnet komme til anvendelse. Har dette vært en lett måte å unngå regelen om moderat kjønnskvotering på?
– Det er absolutt ikke tilfelle. Vi har fulgt spillereglene, og vi har gjort en grundig vurdering av søkerne, sier Anne Gro Vea Salvanes, leder av den sakkyndige komiteen som vurderte de 15 søkerne til stillingen.
Lene Buhl-Mortensen ble av komiteen rangert som nummer tre av søkerne til stillingen, men kun vurdert kvalifisert for en førsteamanuensisstilling.
– I utlysningen søker UiB etter en professor eller førsteamanuensis. All den tid UiB praktiserer moderat kjønnskvotering, var det aldri aktuelt å tilsette Lene Buhl-Mortensen som førsteamanuensis, og deretter la henne kvalifisere seg til professorat?
– Det er ikke slik det fungerer. Vi rangerer først de som er best kvalifiserte på professornivå. Dersom ingen av de høyest rangerte takker ja til stillingen, kunne vi tilsatt en person med førsteamanuensiskompetanse midlertidig, og latt vedkommende kvalifisere seg til professor. I dette tilfellet var ikke dette nødvendig, sier Anne Gro Vea Salvanes.
LDO ber om kvoterings-svar
Lene Buhl-Mortensen mener at UiB kan ha brutt likestillingsloven. Hun har klaget saken inn for Likestilings- og diskrimineringsombudet, som har bedt UiB om en redegjørelse for hvordan den sakkyndige komite har vurdert de ulike søkerne. LDO vil også vite om ikke fakultetet vurderte å anvende regelen om moderat kvotering av kvinner ved tilnærmet like kvalifikasjoner.
UiBs frist til å svare på spørsmålene fra LDO gikk ut 4.april.
Forskermobilitet i praksis
– Blant annet i Forskningsmeldingen etterlyses mer forskermobilitet mellom instituttsektoren og akademia. I instituttsektoren opparbeider man seg ikke så lett undervisnings og veileder-erfaring. Hvordan skal forskerne da få erfaringen som kreves?
– Ifølge vår handlingsplan for rekruttering kan UiB etablere bistillinger, for eksempel førsteamanuensis II for forskere i instituttsektoren. Slik kan de få erfaring med undervisning og veiledning som kreves på universitetet. Dette er også en god måte å rekruttere nye, dyktige kvinner på. Mat-nat-miljøet har vært veldig flinke til å benytte seg av denne muligheten, sier Anne Gro Vea Salvanes.
