Barnard var universitetslektor på UiB fra 1966 til 1976. Les hva New York Times skriver her.
– Jeg husker Robert Barnard godt fra hans tid i Bergen og har senere lest det meste av hva han har gitt ut. Jeg drev også med litt krim den gang. Vi kom fort på bølgelengde fordi vi begge hadde sansen for at fiktive mord skal være gøy, forteller litteraturprofessor Willy Melkior Dahl (86, bildet) til På Høyden.
Svært produktiv
Etter å ha giftet seg i Australia flyttet Barnard til Norge. Etter ti år mellom De syv fjell dro han videre til Tromsø for å bli instituttstyrer. Dette skulle bli britens siste universitetsjobb. Etter syv år i ishavsbyen fortsatte han som skrivende detektiv på heltid.
Robert «Bob» Barnard (1936-2013) rakk å produsere mer enn 40 bøker og tallrike kortere historier. 19. september i år døde han i Yorkshire, Leeds hvor han bodde de siste 30 årene av sitt liv.
Barnard er portrettert i siste nummer av World University News, som du kan lese her.
Kjenner igjen Høyden
– Barnard var glad i Norge, og hyggeligheten selv. Han spurte for eksempel veldig forsiktig om jeg hadde noe imot at han rettet på min engelsk. Det var greit, og senere gjorde vi det vice versa, forteller Dahl.
Jeg kjenner igjen miljøet han skildrer, men han setter det på spissen og ironiserer
Briten jobbet ved daværende Engelsk institutt og fremstilte seg for dr.philos-graden på UiB 16. oktober 1971. Tema: Imagery and theme in the novels of Dickens.
Barnard var utdannet i Oxford og hadde høy status i Australia hvor han arbeidet ved University of New England fra 1961 til 1965.
– Jeg kjenner igjen miljøet han skildrer, også fra Høyden, men han setter det på spissen og ironiserer. De som drikker, drikker ekstra mye. Men jeg vil understreke at vi alltid møttes i edru tilstand! Barnard var inspirert av Agatha Christie, som ga deg løsningen helt til slutt. Kunsten er å bygge opp en intrikat historie og holde på leserne med action underveis. Det klarte Barnard, sier Dahl.
Dahl har selv gitt ut et betydelig omfang populærvitenskapelige bøker om kunst og litteratur. Han har vært særlig opptatt av kriminal- og masselitteratur. Litteraturstudenter vil kjenne hans klassiske teoribok Stil og struktur, som har kommet i stort opplag. Han har også utgitt satiriske romaner og annen humoristisk litteratur under pseudonymet Melkior Pedersen.
Mitt inntrykk var at Barnard var forfatternes forfatter
Møttes i bokhandel i London
Willy Melkior Dahl og Robert Barnard møttes ikke bare i kantinen på UiB.
– Jeg traff Barnard senere et par ganger i Tromsø og London. Tromsø var ganske tilfeldig fordi jeg hadde noen ærender der. I London møttes vi i en spesialbokhandel ved Tottenham Court Road hvor han satt og signerte bøker. Dette må ha vært sent på 1980-tallet.
– Barnard ble jevnt over utgitt i paperback og nådde aldri de virkelig store opplagstallene. Mine kolleger var meget begeistret, men mitt inntrykk var at Barnard var forfatternes forfatter, sier Willy Melkior Dahl.
Den gamle, døde geita
Jan Petter Myklebust (bildet) er underdirektør i ved forskningsadministrativ avdeling på UiB. Han har lest flere av Barnards verker og er godt kjent med britens bergensfortid.
– Mens han var i Bergen skrev han sin debutroman «Death of an Old Goat», som er et sarkastisk portrett av en fiktiv universitetsby i Australia. Romanen kom ut i 1974 og var hans gjennombrudd som kriminalforfatter, forteller Myklebust.
Professor Belville-Smith har kjedet sine tilhørere ved Oxford Universitetet i mer enn 50 år. Nå er han British Council gjesteprofessor som turnerer rundt til universiteter i Australia med den samme forelesningen, forteller Myklebust.
Barnard skriver i en sarkastisk og underholdende stil
Avskåret strupe
Handlingen finner sted ved fiktive University of Drummondale. Hans vert, professor Wickham, som også er utdannet i Oxford, venter på ham på togstasjonen og får ham installert i det gudsforlatte Yarumba Hotel. Etter gjesteforelesningen og et party hjemme hos Wickham blir Belville-Smith funnet med avskåret strupe i sin seng på hotellet. Han er blitt myrdet i løpet av natten.
Politiinspektør Royle, som har som hobby å forføre konene i Drummondale, og som aldri har løst noe som helst tidligere-, blir satt til å løse mysteriet. Han hyrer inn universitetslektor Basecombe (også fra Oxford, men mye yngre) som sin assistent.
Forvirrer leserne
– Et «Agatha Christie»- lignende mysterium blir etter hvert utviklet. Samtidig formidler Barnard mange utspekulerte detaljer om universitetslivet «down under in the boonies». Han utleverer personene i nådeløse karakteristikker av deres svake sider og han forvirrer leserne godt nok til at løsningen på hvem som var morderen ikke er åpenbar før til slutt, sier Myklebust.
Underdirektøren på UiB legger ikke skjul på at han har lagt sin elsk på kriminallitteratur, spesielt romaner som henter sine historier fra universitetsmiljøet.
– Barnard skriver i en sarkastisk og underholdende stil. I «Death in a Cold Climate» har han lagt handlingen til Tromsø. Alle personene er fiktive, men flere i det akademiske miljøet vil nok kjenne seg igjen, sier Jan Petter Myklebust til På Høyden.
