Folkeavstemninger om EU: Politisk lykkehjul?
– Kampanjer er svært viktig for om resultatet blir ja eller nei ved folkeavstemninger. Hvor demokratisk er det da at media har en sterk tendens til å gi mest dekning av nei-siden, spør Nils Klim-vinner Claes de Vreese.
Nils Klim-vinneren fikk arrangere et seminar der han bestemte tema og selv inviterer de mest fremragende forskere på det aktuelle feltet. 3. og 4.juni møttes både aktører i folkeavstemninger og forskere til seminaret ”Ja eller Nei. Folkeavstemningens dynamikk” på Schæffergården utenfor København.
På seminarets første dag inviterte de Vreese til et åpent seminar om folkeavstemninger. Deltakerne i panelet var profilerte politikere fra det danske Folketinget og journalister fra Danmark og Norge.
Claes de Vreese som forsker på politisk kommunikasjon holdt selv hovedinnlegget om folkeavstemningskampanjer, med fokus på Holland og Danmark. Etter Frankrikes og Hollands nylige nei til EU-grunnloven var tematikken på seminaret særdeles aktuell. For spørsmålene rundt folkeavstemninger er mange. Bør man i det hele tatt holde folkeavstemninger, ville det være mer demokratisk å la politikere som tross alt ofte sitter med ekspertkunnskapen bestemme? Får folket nok informasjon om EU til å gjøre seg opp en mening?
Hollandske velgere og media
Claes de Vreese har nylig gitt ut boken ”Political Campaigning in referendums”. Han er nå i gang med en undersøkelse om 2000 hollandske stemmeberettigede og deres bruk av media i forkant av valget til ny EU-grunnlov. Målet med undersøkelsen er å se om mediebruk påvirket stemmevalget deres, men forskerne vil også analysere mediedekningen, blant annet for å se hvem som kommer til orde, og i hvilken grad nei-siden ble prioritert.
I Nederland var ”alle” for, likevel ble det nei. 85 prosent av riksdagen var for. Fagforeningene var for og det samme var mange organisasjoner, som Greenpeace og Amnesty International. Likevel ble det altså et klart nei, med over 60 prosent som stemte mot EU-grunnloven.
En av årsakene til nei-resultatet kan være at ja-siden i Nederland valgte feil fokus og ikke kom på banen før tre uker før valget. Da hadde allerede nei-siden et betydelig momentum og de siste tre ukene snudde vinden kraftig i favør av nei, i følge Claes de Vreese. Man bør også stille spørsmålet om det er riktig at nei-siden får like stor oppmerksomhet fra pressens side, dersom de har langt færre tilhengere, mener de Vreese.
90 prosent handler om nei-siden
Svenning Dalgaard er reporter for TV2 i Brussel. Under kampanjen foran den franske EU-avstemningen om ny grunnlov reiste Dalgaard rundt i Frankrike og laget saker.
-Jeg vil anslå at 90 prosent av sakene vi laget handlet om nei-siden. Dette handler delvis om konflikt, men også om at vi reiste rundt for å prøve å finne saker som er knyttet til internasjonale spørsmål. Saker som for eksempel viser forskjeller mellom Frankrike og Nederland, men det er mange årsaker til at vi velger å dekke akkurat de sakene vi gjør, sier Dahlgaard.
Dahlgaard gikk kraftig ut mot folkeavstemninger, som han mener er udemokratisk.
– Det leder til konservative samfunn. Folket er alltid redd for endring og har derfor en sterk tendens til å stemme nei, sa Dahlgaard.
Tror Danmark avlyser
Claes de Vreese har også et annet forskningsprosjekt på trappene omkring den kommende danske folkeavstemningen om ny EU-grunnlov. Om det blir noen avstemning etter at loven er sannsynligvis er torpedert av Frankrike og Hollands nei. Og politisk redaktør i den danske avisen, Politiken, Jakob Nielsen, tviler i likhet med de fleste andre på seminaret på at det nå blir en folkeavstemning om EU-grunnloven i Danmark. Nielsen er ansvarlig for EU-stoffet i Politiken og har tre år bak seg som korrespondent i Brussel.
– Det er vanskelig å rapportere om EU-saker. I realiteten mangler man politikere som kan snakke om EU på en måte som gir borgerne større innsikt, hevder Jakob Nielsen
Han mener også at det er vanskelig å finne den rette tiden å rapportere.
– Ofte rapporterer man når lover skal implementeres inn i det nasjonale. Da er det reelt sett for seint, sett fra et demokratisk perspektiv, sier Jakob Nielsen. Ofte unnlater man å rapportere fordi man er usikker på når det bør gjøres – og på hvilken måte. Han mener at det trengs flere reportere i Brussel, men at den viktigste EU-rapporteringen bør gjøres hjemmefra.
EU må være en del av hverdagen
– Alle journalister bør være EU-reportere, hele tiden. EU-tenkning må være en del av vårt hverdagsliv, ikke en ”special event” som vi forholder oss til på visse tidspunkt.
Men feilen ligger ikke bare hos media, mener Nielsen:
– Realiteten er at vi faktisk har ganske mye EU-stoff, likevel sier mange av våre lesere at de ikke gidder å lese det. Vi har en dobbelt utfordring. Vi skal både bidra med informasjon til folket og rapportere om nyheter. For å gjøre en god jobb trenger vi eksperter som kan kaste lys over EU-lovenes lokale konsekvenser, sier Jakob Nielsen.
Selv om mange av deltakerne på seminaret uttrykte skepsis til folkeavstemninger er ikke Claes de Vreese helt overbevist om argumentasjonen.
– Mange er redde for direkte demokrati og argumenterer med at det bygger for mye på følelser heller enn fornuft, men jeg mener at folk også er ”irrasjonelle” når det gjelder ordinære politiske valg. Likevel er det helt klart at resultatet av folkeavstemninger kan påvirkes sterkt av uforutsatt utvikling eller hendelser i kampanjeperioden. hevdet Claes de Vreese.