– Jeg er redd for at USAs og Storbritannias angrep på Irak kan gi presedens for andre land. Det aspektet mener jeg har vært lite gjennomtenkt i London og Washington, sier Sigrun Skogly, senior lecturer i juss ved Universitetet i Lancaster. Hun foreleser i internasjonal rett ved UiB.
Skogly har de siste fire årene blitt invitert til Universitetet i Bergen for å forelese for 4. avdeling juss. Hun har internasjonal rett og menneskerettigheter som spesiale, og har doktorgrad på Verdensbankens og IMFs menneskerettighetsforpliktelser.
– Etter 11. september har for eksempel både Putin og Sharon forsvart sine handlinger i Tsjetsjenia og de palestinske områdene med at de bare følger opp krigen mot terror. Nå føler Tyrkia at de har rett til å trygge sine interesser i Nord-Irak. Og hvem skal fortelle Kina at de ikke kan gjøre som de vil? Jeg er redd for at respekten for folkeretten svekkes som følge av denne krigen, sier hun.
– Hvordan bryter angrepet på Irak med folkeretten?
– Det er et klart forbud mot bruk av makt i folkeretten, sier Skogly, og henviser til artikkel 2 i FNs charter, der det blant annet heter at alle medlemsland skal avholde seg fra trusler om, eller bruk av, makt mot andre staters politiske uavhengighet og territorielle integritet.
– Det er to unntak fra dette: Det ene er selvforsvar mot angrep, som alle land har rett til. Det andre er at FN har mulighet til å tillate maktbruk hvis man finner at noe er en tilstrekkelig sterk trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Ikke selvforsvar
USA og Storbritannia har prøvd å argumentere for krigen med Sikkerhetsrådets resolusjon 1441, der Irak ble stilt overfor «alvorlige konsekvenser» hvis de ikke etterlevde FNs krav. Men få mener at det er det samme som en tillatelse til maktbruk. Det er også forsøkt argumentert med resolusjon 687 fra 1991, som ga FN tillatelse til å sette i verk slike tiltak som var nødvendig for å sikre avvæpning og fred i Irak.
– Jeg mener at resolusjon 687 ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å gå inn med militærmakt nå, tolv år senere. Forøvrig har det vært hevdet at Irak utgjør en trussel, men USA og Storbritannia har ikke gått så langt som til å argumentere med selvforsvar. Det synes jeg er interessant. Isteden har de grunngitt krigen med at den skal sørge for en fullbyrdelse av kravene fra FN etter den første golfkrigen. De innser sannsynligvis at å argumentere med selvforsvar ikke ville bli tatt alvorlig, selv ikke i den amerikanske opinionen.
Trengte folkerettslig grunnlag
Dagens situasjon i Irak viser den store svakheten ved folkeretten, nemlig at den ikke har overordnet makt over rettssubjektene. For å kunne regulere statenes opptreden, er den avhengig av deres vilje til å etterleve den. Det var i diplomatiets siste fase, der alle så ut til å være klar over at en krig var uunngåelig, at folkeretten ble trukket fram.
– Først de siste fjorten dagene før angrepet, kom folkeretten inn i bildet. Det var tydelig at USA og Storbritannia følte at de trengte en folkerettslig forankring, og det viser at folkeretten fremdeles har en viss innflytelse, sier Skogly, og fortsetter:
– Det er viktig, for dersom det blir akseptert at stater kan bruke makt mot hverandre, er vi tilbake til rettstilstanden før første verdenskrig. Samtidig er det klart at hadde folkeretten virkelig blitt etterlevd, ville vi ikke fått noen krig på dette tidspunktet. Frankrike ville nedlagt veto. USA har påstått at Frankrike benyttet et «urimelig veto», men dette blir fullstendig satt til side av folkerettseksperter. I FN-sammenheng har det aldri vært snakk om å vurdere rimeligheten av et veto, og USA har vært blant de flittigste til å benytte vetoretten.
Vesten lei av å betale
– Hva slags rolle kan FN spille framover?
– Jeg tror FN vil få en viktig rolle i en etterkrigssituasjon, men det er viktig at FN kommer inn på egne vilkår, ikke som en underkontraktør under USA. Et problem er at andre vestlige land nok vil være uvillige til å være med og betale regningen etter ødeleggelsene i Irak. EU er nokså lei av å være med i gjenoppbyggingen etter amerikansk-støttede ødeleggelser. Eksempelvis er bare rundt halvparten av midlene FN ble forespeilet til gjenoppbygging i Afghanistan, blitt betalt inn. Dette er ikke noe nytt: EU har for eksempel diskutert om man skal be om erstatning for infrastruktur i de palestinske områdene, som er blitt ødelagt av israelerne med amerikanske midler.
Skogly underviser i internasjonal rett og menneskerettigheter ved Universitetet i Lancaster, og mener det på mange måter kan være frustrerende å arbeide med slike spørsmål nå.
– Jeg ser at studentene har en helt annen kynisk holdning til folkeretten nå enn for bare noen år siden. Det har endret seg etter 11. september. Nå har mange en følelse av at ingenting nytter, at det bare er stormaktspolitikk som gjelder. Men samtidig er det positivt at folk protesterer, at det politiske engasjementet er blitt så sterkt vekket. Selv om det selvfølgelig er trist at det måtte en krig til!
UiB sterke på menneskerettigheter
Internasjonal rett og menneskerettigheter er et felt hvor UiB står sterkt, mener professor Jørgen Aall. Han er faglig ansvarlig for fellesemnet i internasjonal rett på 4. avdeling.
– Det er en tendens til økt vektlegging av internasjonale emner i undervisningen. Vi har lenge hatt tilbud om valgemner innenfor den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og internasjonale menneskerettigheter, og har flere ansatte som er langt framme i forskningen på dette feltet. I forbindelse med studieomleggingen er nok dette et tilbud som heller vil bli utvidet enn innsnevret, tror Aall.
Han har ingen tro på at dagens situasjon er et tegn på at folkeretten vil bli spilt ut over sidelinjen.
– Nei, jeg vil heller si at det ligger store utfordringer på dette området. Problemene i FN og Sikkerhetsrådet påvirker for eksempel ikke arbeidet med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Men jeg er også langsiktig optimist på de overordnede organisasjonenes vegne. Rett og slett fordi det ikke finnes noe alternativ.